De facto er latin og betyr «faktisk», «i gjerning» eller «i realiteten». Det motsatte av de facto er de jure. De facto brukes både i folkeretten og i dagligtale.
de facto
Folkeretten
De facto og de jure er uttrykk som særlig brukes i folkeretten. Når det har oppstått en ny stat, eller en eksisterende stat har fått en ny regjering på irregulært vis (for eksempel ved statskupp eller revolusjon), må resten av folkerettssamfunnet ta stilling til om de skal anerkjenne den nye staten eller regjeringen, og da enten de facto eller de jure.
Forskjellen mellom disse formene for anerkjennelse i rettslig sammenheng er omtvistet, og den er hovedsaklig politisk. Anerkjennelse de facto er av en mer forbeholden karakter og antas å kunne tilbakekalles, mens anerkjennelse de jure er endelig.
Dagligtale
Bruken av uttrykket de facto er ikke avgrenset til folkeretten. De facto kan også ha den løsere betydningen «i praksis», «i realiteten», som for eksempel i «hun er den som de facto bestemmer» og liknende uttrykk.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.