deme

Deme var den minste politiske inndelingen i det antikke greske samfunnet. Inndelingen ble brukt i Athen og i flere andre bystater som Eretria, Kos og Rhodos. Statsmannen Kleisthenes delte Attika, området rundt Athen, inn i 150 demer i forbindelse med sine demokratiske reformer i 508/507 fvt.

Disse 150 demene delte han inn i tre grupper: 1) by-demene, 2) innlands-demene, og 3) kyst-demene, og satte sammen de 10 nye fylene, eller stammene av demer fra alle regionene. De 10 fylene var grunnlaget for den videre politiske, religiøse og militære organiseringen. På denne måten ble folket blandet sammen og langt bedre integrert enn i det gamle systemet, der fylene var geografiske enheter.

Folkerådet var den fremste koordinerende institusjonen i det nye demokratiet og besto av 500 loddtrukne borgere, 50 fra hver av de 10 fylene. Her hadde alle demene sine delegater, avhengig av den enkelte demes størrelse. Folkerådet forberedte saker for folkeforsamlingen, og ledelsen av folkerådet gikk på omgang mellom de 10 fylene. Demene holdt rede på listen over borgere, og holdt også egne møter om lokale spørsmål, ledet av en embetsmann kalt demarken, av gammelgresk demarchos.