gadd – Store norske leksikon

Furugadd på grunnlendt mark, Hurdal i Viken

John Yngvar Larsson.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Stående død ved, såkalt gadd.

Stående død ved såkalt gadd

Av Lars Sandved Dalen/NIBIO.

Lisens: CC BY SA 3.0

Gadd er en fellesbetegnelse på døde, stående trær.

Faktaboks

Etymologi: av norrønt gaddr, tørrfuru.
Også kjent som: stående død ved, stående dødved

Gadder har stor betydning for det biologiske mangfoldet i skogen, og slike trær blir gjerne satt igjen ved hogst. De gamle, døde stammene er et viktig levested for mange sjeldne arter av insekter, sopper og lav.

Siden furu har malm, og stammene står lenger oppreist enn det gran gjør, finnes det flest gadd av furu. Forholdene på voksestedet er også avgjørende for hvor lenge gaddene blir stående før de faller overende og blir til læger (liggende død ved). Furu på tørr, næringsfattig mark brytes seint ned, og en gadd på slike lokaliteter kan bli svært gammel, mens gran på fuktig, næringsrik mark ganske fort råtner og etter hvert brytes ned.

Svært gamle furugadder kalles kelo-trær, med vridde stammer og hard ved, og de tilsvarer læger.

Beskyttelse av gamle grove trær og døde trær

Det finnes en egen sertifiseringsordning for skog i Norge. Skogeiere som er omfattet av denne, har plikt til å følge bestemmelsene i sertifiseringsordningen Norsk PEFC Skogstandard (Programme for the Endorsement of Forest Certification). Nesten alle skogeiendommer med hogst etter år 2000 er omfattet av PEFC-sertifiseringen.

Etter revisjon av ordningen i 2022 ble tatt inn bestemmelser som regulerer skogeiers forpliktelser vedrørende gamle grove trær og døde trær. I kravpunkt 13 står det at «stående og liggende død ved av lauvtrær og furu som har vært døde i mer enn ett år, og gran som har vært død i mer enn 5 år, skal spares».

Allmennheten har i følge høstingsretten i friluftsloven (en del av allemannsretten) lov til å ta såkalt «verdiløst virke» til bålved i utmarka. Bruk av gadder til for eksempel bålved er imidlertid ikke i samsvar med naturmangfoldloven, på grunn av deres betydning for artsmangfoldet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Skogbiologi

Lars Sandved Dalen

Dr. scient., NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi