Fra gammelt av var furugaddene svært populære som bålved for skogsarbeidere og andre som var avhengig av å skaffe seg varme i utmarka. Furugaddenes store innhold av tyri gjør at dette trevirket holder seg temmelig tørt, også i fuktige perioder. Det er svært lett å få fyr på tyrivirket, som også brenner med stor varmeutvikling.
I gamle fortellinger kan vi derfor lese om «stokkilden», altså brenning av hele stokker på bålet, og dens betydning for at folk kunne holde varmen under overnatting og opphold i utmarka.
Friluftslivet i Norge er svært omfattende, og mange brenner bål. I en del tilfeller benyttes også furugadder til bålved. Allmennhetens eventuelle hogst og bruk av furugadder til eksempelvis bålved er imidlertid ikke en del av allemannsretten. Naturmangfoldloven beskytter furugaddene mot slik høsting. Dette er nettopp fordi furugaddene er så viktige for det biologiske mangfoldet.
Straffelovens § 323 angir rammene for allmennhetens straffefrie høsting i utmark. Her står det: «Tilegnelse av naturprodukter, herunder stein, kvister, vekster mv., av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett, straffes likevel ikke.»
De aller fleste skogeiere unngår å hogge furugadder. Men gaddene kan utnyttes økonomisk, blant annet for oppflising til såkalt biovirke. Gaddene har altså også en økonomisk verdi for skogeier. Allmennhetens eventuelle høsting av furugadder omfattes derfor heller ikke av hva som er lovlig høsting ifølge § 323 i Straffeloven.
Det finnes imidlertid gode alternativer for allmennheten til å lage bål i utmark, slik som lovlig bruk av både tørre greiner nederst på levende trær, samt tørre greiner man finner på bakken.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.