det kinesiske rommet

Searle ber oss forestille følgende scenario: Inne i et lukket rom sitter det en person som ikke kan kinesisk, men som forstår et annet naturlig språk, for eksempel engelsk. I tillegg er personen utrustet med en komplett engelsk-kinesisk ordbok og grammatikk.

I rommet er det to luker, en der lapper på kinesisk kommer inn med spørsmål og instruksjoner, og en der personen sender ut igjen lapper på kinesisk med svar på disse.

Searle hevder at fra utsiden vil det se ut som om dette systemet forstår kinesisk, og det vil også passere Turingtesten og i følge denne regnes som et tenkende system. Men samtidig viser det kinesiske rommet at det ikke er til stede noen som helst forståelse av kinesisk i behandlingen av lappene som kommer inn. Systemet opererer utlukkende på et syntaktisk nivå og ikke på et semantisk nivå. Og det er på det sistnevnte nivået at selve meningen til de kinesiske tegnene blir forståelige for den som sitter inne i rommet.

Searles generelle poeng er at datamaskiners forståelse alltid vil være av den typen som er illustrert ved det kinesiske rommet og at kunstig intelligens, som ikke kun simulerer menneskelig intelligens, derfor ikke er mulig. En følge av tankeeksperimentet er at menneskelig kognitiv aktivitet og bevissthet er biologiske prosesser av grunnleggende ulike type sett i forhold til de prosesser vi finner i maskiner, og at maskiner i beste fall kan simulere mennesker.

Den sterkeste innvendingen mot det kinesiske rommet er at det tegner et for begrenset bilde av hvordan både menneskelig intelligens og kunstig intelligens fungerer. Selv om ikke personen alene inne i rommet forstår kinesisk, så kan vi likevel tenke oss at et større system vil kunne gjøre det. Dette kan i tillegg til å inkludere ordboken, grammatikken og andre interne komponenter, også være et system som er istand til å lære av erfaringer, det kan utstyres med en kropp som kan beveges og med evnen til å prosessere inntrykk via komponenter som fungerer på tilsvarende måte som våre sanser. Et slikt systemet vil være mer likt et menneske og det kan ikke utelukkes at det kan ha muligheter til å operere på et semantisk nivå, og dermed ha evnen til å tenke.

• John Rogers Searle
• kunstig intelligens – filosofisk diskusjon
• kunstig intelligens – IT
• Turingtesten

• Searle, John (1980). “Minds, Brains and Programs.” Journal of Behavioral and Brain Sciences, vol. 3, side 417–457