djupål

Når en elv eller bekk danner skillet mellom eiendommer, skal grensen gå etter djupålen i vassfaret, hvis ikke annet følger av særlig hjemmel, ifølge lov om vassdragene av 15. mars 1940 § 2. Slik hjemmel kan for eksempel være avtale mellom grunneierene på hver side av vassdraget.

Dersom elven forandrer sitt løp, forandres ikke eiendomsgrensen såfremt den er rettskraftig fastslått, og den nye djupål kommer ikke i betraktning som eiendomsgrense, se lov om vassdragene av 15. mars 1940 § 6. Her er det verdt å merke seg at vassdragsloven skiller mellom grunneiendomsretten og eiendomsretten til vassdraget i seg selv.

Fiskeretten i ferskvann følger den private eiendomsrett med mindre annet følger av lov, sedvane eller annen hjemmel. Dette er angitt i lov om laksefisk og innlandsfisk av 15. mai 1992 kap. 4. I vassdrag skal det være friløp for fisken, det innebærer at vassdraget ikke skal stenges helt for fiskens frie løp. Friløpet utgjør minst en åttendedel av vassdragets bredde på hver side av midtstrømslinjen ved middels sommervannstand. Midtstrømlinjen ansees å gå midt i djupålen dersom denne kan påvises.

• eiendom

• Vassdragsloven (Lovdata)
• Lakse- og innlandsfiskloven (Lovdata)

• Falkanger, Thor og Aage Falkanger: Tingsrett, 8. utg, 2016, (Finn boken)
• Falkanger Thor, Kjell Haagensen (red), Vassdrags- og energirett, 2002