dragefisk

Dragefiskene er 20–40 centimeter lange saltvannsfisker. De betegnes ofte som vakre fisker, gjerne med spraglete og sterke farger og ofte med striper. Rygg- og brystfinnestrålene er frie med tydelige hudvedheng, noe som gjør at fisken har et frynsete utseende.

Alle piggstrålene i ryggfinnen har en giftkjertel ved bunnen. Giften består av en kombinasjon av et protein som fungerer som en nevromuskulær gift og nevrotransmitteren acetylkolin. Et stikk fra piggene kan forårsake lengre tids sykeleie og er dessuten meget smertefullt. Dødsfall er sjeldne.

Dragefiskene finnes vanlig i mange tropiske habitater, gjerne på relativt grunt vann (1–100 meters dyp). Der svømmer de langsomt omkring over hardbunn, korallrev, mangroveskoger og sjøgrasenger. De lever av småfisk og ulike smådyr.

Dragefiskene er mest nattaktive, men de er også aktive på dagen. Det er få arter som aktivt jakter på dragefisk, og det antas at de sterke fargene er et signal til mulige predatorer om at de er giftige. Fargene er med andre ord varselfarger.

Dragefisk forekommer utbredt ved korallrev i Rødehavet, Det indiske hav og Stillehavet. Noen av artene er også blitt introdusert til det sørlige Atlanterhav, langs kysten av USA fra Florida til Sør-Carolina. Dragefisk er vanlig brukt i saltvannsakvarier.

• saltvannsfisk