Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Dynamisk tingsrett er et juridisk fagområde som fokuserer på forholdet mellom konkurrerende rettighetshavere. En alternativ betegnelse på faget er tredjepersonsvern.

Bakgrunnen for betegnelsen tredjepersonsvern er at den dynamiske tingsretten ofte fokuserer på om en kontraktspart har vernet sine formuerettigheter i en eiendel overfor såkalte tredjepersoner. Vern som oppnås overfor tredjepersoner omtales som rettsvern.

Med tredjeperson forstås et rettssubjekt som har en konkurrerende og uforenlig rettighet i den aktuelle eiendelen. Uforenlige rettigheter brukes som en betegnelse på to rettigheter i den samme eiendelen som ikke kan utøves uten å være i strid med hverandre. I situasjoner hvor det foreligger to uforenelige rettigheter i den samme eiendelen, oppstår det som kalles en rettighetskollisjon. Den dynamiske tingsretten fokuserer særlig på hvordan rettighetskollisjoner skal løses.

Eksempel

Et eksempel på en rettighetskollisjon kan være at to personer mener å være eneeiere i den samme gjenstanden. Begge personene kan for eksempel ha kjøpt den samme gjenstanden fra samme selger, uten å være klar over den andres kjøp (dobbeltsalg). Det er imidlertid ikke mulig at to personer er eneeiere av den samme gjenstanden. Dersom de to personene er enige om at de ikke skal eie gjenstanden sammen (sameie), må det derfor avgjøres hvem av de to som skal regnes som eneeier av gjenstanden. For å avgjøre hvem som vinner rett i slike tilfeller, er regler om rettsvern og ekstinksjon sentrale.

Konfliktstypene som kan oppstå

To typer konflikter

Det er to typer konflikter som er sentrale i den dynamiske tingsretten: suksesjonskonflikter og hjemmelskonflikter. Disse konflikttypene nevnes ingen steder i loven, men brukes gjerne som pedagogiske modeller for å forklare de typiske konfliktsituasjonene som behandles i den dynamiske tingsretten.

Suksesjonskonflikt

I suksesjonskonflikten foreligger det en konflikt mellom to eller flere rettssubjekter som begge utleder formuerettigheter i den samme eiendelen fra det samme rettssubjektet. Eksemplet ovenfor om at to personer har kjøpt samme eiendel fra samme person, kan karakteriseres som en suksesjonskonflikt. Det klare utgangspunktet for disse konfliktene i norsk rett er først i tid, best i rett: Den som skaffer seg sin rettighet først, skal som utgangspunkt gå foran den som skaffer seg en etterfølgende og kolliderende rettighet.

Hjemmelskonflikt

I hjemmelskonflikten foreligger det en konflikt mellom en suksessor, for eksempel en kjøper, som har skaffet seg en rettighet i en eiendel fra en avhender, for eksempel en selger. Det viser seg imidlertid at avhenderen ikke hadde rett til å gjennomføre handelen, og avhenderens hjemmelsperson krever derfor at kjøperen tilbakefører eiendelen til seg. Kravet på tilbakeføring omtales som vindikasjon. Hjemmelsmannen er vedkommende som avhenderen har, eller påstår at han har, utledet sin rettighet fra. Avhenderen som ikke har rett til å foreta overdragelsen, omtales som legitimasjonshaver.

Et eksempel på en hjemmelskonflikt kan være at noen låner ut sin sykkel til en bekjent. Etter en stund bestemmer den bekjente seg for å selge sykkelen videre til en kjøper, uten å avklare dette med sykkelens eier. Kjøperen betaler den bekjente for sykkelen, uten å være klar over at sykkelen egentlig bare er lånt. Når sykkelens opprinnelige eier finner ut at den som har lånt sykkelen, har solgt den, fremsetter den opprinnelige eieren et krav mot kjøperen om at sykkelen skal tilbakeleveres. Det klare utgangspunktet for disse konfliktene i norsk rett er at ingen kan overdra større rett enn man selv har.

Ekstinksjonsregler

Hovedspørsmålet i både suksesjonskonflikten og hjemmelskonflikten er hvem som vinner rettigheten over eiendelen. Det eksisterer en rekke regler som åpner for at utgangspunktet om «først i tid, best i rett» og at «ingen kan overføre større rett enn man selv har», kan fravikes. Regler som åpner for unntak fra disse utgangspunktene omtales som ekstinksjonsregler. Et grunnleggende skille for ekstinksjonsregler går mellom regler om kreditorekstinksjon og regler om godtroekstinksjon, se nærmere om dette nedenfor.

Regler om rettighetskollisjoner

Rettskildene for løsning av de to konfliktene som er vist til ovenfor, varierer avhengig av hvilken eiendel det er tvist om. Dersom det er tvist om rettigheter i fast eiendom, er det eksempelvis tinglysingsloven som regulerer konfliktene. Øvrige eksempler kan være at regler om ekstinksjon av løsøre finnes i godtroervervloven. For pengekrav er det i utstrakt grad godtatt at reglene i gjeldsbrevloven kapittel 1 og 3 kommer til analogisk anvendelse på pengekrav, selv om loven direkte bare gjelder for gjeldsbrev. For aksjer i allmennaksjeselskap er reglene til dels å finne i verdipapirsentralloven. Det er for de fleste formuesgoder hjemmel for ekstinksjon i lovgivningen.

Skillet mellom godtroekstinksjon og kreditorekstinksjon

Et sentralt skille i den dynamiske tingsretten er skillet mellom regler om godtroekstinksjon og kreditorekstinksjon. Hvilke av disse to regelsettene som kommer til anvendelse, vil være avhengig av hvem som påberoper seg ekstinksjonsreglene.

Dersom den som påberoper seg ekstinksjon er en aktsomt godtroende kjøper, vil en eventuell ekstinksjon måtte skje etter reglene om godtroekstinksjon. Dersom den som påberoper ekstinksjonsreglene er en kreditor som forsøker å tvangsinndrive sitt krav, for eksempel gjennom å ta et namsutlegg eller gjennom at et konkursbo ønsker å ta beslag i den omtvistede eiendelen, vil en eventuell ekstinksjon måtte skje etter reglene om kreditorekstinksjon. Bakgrunnen for at det må skilles mellom disse to typene av ekstinksjon er at det er ulike vilkår og hensyn for at ekstinksjon skal inntre etter reglene om henholdsvis godtroekstinksjon og kreditorekstinksjon.

Godtroekstinksjon

Godtroekstinksjon er forbeholdt tilfeller hvor den som ekstingverer er en såkalt omsetningserverver. Det mest typiske eksempelet på en omsetningserverver er en kjøper, men også en som skaffer seg avtalepant i en eiendel vil for eksempel regnes som en omsetningserverver.

Vilkårene for godtroekstinksjon varierer noe avhengig av formuesgode, men som en generalisering kan vi si at det er tre vilkår: Avhenderen må være legitimert (fremstå utad som at hen kan foreta den disposisjonen som er foretatt), kjøperen må være i aktsomt god tro om legitimasjonshaverens rett til å foreta disposisjonen (dvs. ikke vite eller burde vite at legitimasjonshaveren ikke har rett til å gjennomføre disposisjonen) og kjøperen må gjennomføre en sikringsakt. Hva som utgjør sikringsakten, varierer på bakgrunn av hvilken eiendel som ekstinksjonen handler om. For fast eiendom er sikringsakten tinglysing, for løsøre overlevering, for enkle gjeldsbrev melding til debitor cessus, for enkelte typer aksjer registrering i verdipapirsentralen osv.

Særlig om kreditorekstinksjon

En tredjeperson kan også være avhenderen eller hjemmelsmannens kreditorer, det vil si et konkursbo eller en utleggstaker. Utgangspunktet for kreditorenes beslagsadgang er at kreditorene kan ta beslag i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren (dekningsloven § 2-2). Dette utgangspunktet kan formuleres som at kreditorene ikke får bedre rett til en eiendel enn det debitor selv hadde. Likevel eksisterer det regler som åpner for at kreditorene kan beslaglegge formuesgoder som debitor har overdratt til noen andre. Dette omtales som regler om kreditorekstinksjon. Det er imidlertid visse forskjeller i reglene om kreditorekstinksjon og godtroekstinksjon.

Det er ikke noe vilkår for kreditorekstinksjon at konkursboet eller utleggstaker har vært i aktsom god tro på det tidspunktet kreditorbeslaget ble gjennomført. Det som er avgjørende for om en kreditorekstinksjon kan inntre, er hvorvidt den konkurrerende rettighetshaveren har sikret sitt erverv gjennom å etablere rettsvern i forkant av at kreditorbeslaget finner sted. Et eksempel finner man i tinglysingsloven, som angår rettsvern for fast eiendom. Etter tinglysingsloven § 23 må kjøper ha etablert rettsvern minst en dag før konkursåpningen for at ervervet skal kunne stå seg overfor et konkursbeslag. I tillegg til rettsvernreglene vil dessuten reglene om omstøtelse i konkurs føre til at visse disposisjoner foretatt i en nærmere bestemt tidsperiode før konkursen, ikke står seg overfor konkursboet, selv om rettsvern er etablert.

Reglene om kreditorekstinksjon er gitt med det formål å forhindre kreditorsvik. Når debitor får dårlig økonomi, er det en fare for at debitor forsøker å unndra midler fra kreditorene urettmessig, for eksempel ved å foreta fiktive og antedaterte overdragelser til andre. For å oppnå formålet om å motvirke kreditorsvik, stiller loven ofte et vilkår om at erververe har etablert rettsvern etter å ha ervervet noe fra skyldneren. Rettsvern skaffes gjennom å gjennomføre en såkalt rettsvernsakt som er en handling som skal bidra til å skaffe notoritet og publisitet rundt disposisjonen. Tinglysing er et eksempel på en rettsvernsakt. Gjennom å tinglyse et kjøp av en eiendom i grunnboken, kan potensielle kreditorer enkelt få innsikt i når salget ble gjennomført, hvem som kjøpte eiendommen og hvor mye eiendommen ble kjøpt for. Dersom tinglysing av eiendomskjøpet ikke er foretatt i forkant av at selgers kreditorer tar beslag i eiendommen, kan kreditorene se bort fra (ekstingvere) kjøpers rettighet og ta beslag i eiendommen mot kjøpers protester.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg