eid – Store norske leksikon

Eid er et smalt, langstrakt stykke land med vann på begge langsidene, som forbinder to landstykker.

Faktaboks

Etymologi: norrønt eið, opprinnelig 'gang(veg)'

Eid var opprinnelig betegnelse for et sted der en båtreise må avbrytes, slik at ferdselen må gå over land, for eksempel en landtange mellom fjord og innsjø, eller en foss.

Alene eller i sammensetninger er navnet alminnelig i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

stedsnavn

Eksterne lenker

Om eid i Norsk stadnamnleksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norske stedsbetegnelser

Lars Mæhlum