Hos alle landvirveldyr, inkludert mennesket, er skulderbeltet, bekkenbeltet og selve ekstremitetene bygd etter samme plan. Skulderbeltet består som regel av tre knokler: skulderblad, scapula, kravebenet, clavicula, og «ravnenebbet», processus coracoideus. Skulderbeltet er hos de fleste forent med brystbenet, som igjen er forbundet med virvelsøylen via ribbena. Ekstremitetene er forbundet med beltene gjennom hengslete ledd.
Også i bekkenbeltet finner vi tre knokler: tarmbenet, os ilium, underlivsbenet, os pubis, og sittebenet, os ischii. Bekkenbeltet er direkte forbundet med virvelsøylen (lendevirvlene).
Både for- og bakekstremitetene er bygd etter samme plan. Til skulderbeltet leddes overarmsbenet, humerus, så følger to underarmsknokler, radius og ulna. Deretter kommer håndrotsknoklene, ossa carpalia, og mellomhåndsknoklene, ossa metacarpalia. Til disse leddes så fingerknoklene.
Til bekkenbeltet leddes lårbenet, femur, så følger to leggknokler, fibula og tibia, deretter fotrots- og mellomfotsknoklene, ossa tarsalia og ossa metatarsalia. Ytterst finner vi tåknoklene, falangene.
Både hånd og fot har opprinnelig en 5-strålet ordning. Innenfor denne hovedplanen er ekstremitetene svært forskjellig utviklet hos ulike landvirveldyr, alt etter deres spesielle levevis.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.