Elektromagnetisk spektrum er alle typer elektromagnetiske bølger, ordnet etter bølgelengde og frekvens. Det elektromagnetiske spekteret spenner fra gammastråling (bølgene med kortest bølgelengde og høyest frekvens) til radiobølger (bølgene med lengst bølgelengde og lavest frekvens).
elektromagnetisk spektrum
Kategorier
Det elektromagnetiske spekteret blir oppdelt i ulike kategorier basert på bølgelengden, 𝝀 (gresk «lambda»). Sammenhengen mellom bølgelengde og frekvens (f) er gitt ved \[f=\frac{c}{\lambda}\] der c er bølgenes hastighet. I vakuum beveger alle elektromagnetiske bølger seg med den samme hastigheten, c0, som er omtrent 300 000 kilometer per sekund. For elektromagnetiske bølger i vakuum er det derfor en enkel og entydig sammenheng mellom bølgelengde og frekvens, gitt ved å sette c = c0 i likningen over. I praksis gjelder denne sammenhengen også for elektromagnetiske bølger i luft.
Det er vanlig å dele det elektromagnetiske spekteret inn i forskjellige kategorier basert på bølgelengde eller frekvens. Det er ingen allment aksepterte grenser mellom de ulike strålingstypene, og definisjonene kan variere betydelig i ulike kilder. Tabellen under viser en mulig inndeling (se tall på standardform).
| type stråling | bølgelengdeområde (målt i meter) | frekvensområde (målt i hertz) |
|---|---|---|
| gammastråling | under 1,0ᐧ10-11 | over 3,0ᐧ1019 |
| røntgenstråling | 1,0ᐧ10-11 – 1,0ᐧ10-8 | 3,0ᐧ1016 – 3,0ᐧ1019 |
| ultrafiolett | 1,0ᐧ10-8 – 4,0ᐧ10-7 | 7,5ᐧ1014 – 3,0ᐧ1016 |
| synlig lys | 4,0ᐧ10-7 – 7,5ᐧ10-7 | 4,0ᐧ1014 – 7,5ᐧ1014 |
| infrarødt | 7,5ᐧ10-7– 1,0ᐧ10-3 | 3,0ᐧ1011 – 4,0ᐧ1014 |
| mikrobølger | 1,0ᐧ10-3 – 0,3 | 1,0ᐧ109 – 3,0ᐧ1011 |
| radiobølger | over 1,0ᐧ10-3 | under 3,0ᐧ1011 |
Legg merke til at hele bølgelengdeområdet for mikrobølger ligger innenfor området til radiobølger. Etter denne inndelingen er altså mikrobølger et annet navn på radiobølgene med kortest bølgelengde.
Synlig lys
Spektrum av synlig lys. Emisjonsspektrum fra et fast stoff eller en væske som er glødende og har høy temperatur. Spektret fra faste stoffer og væsker er kontinuerlig.
Synlig lys er bølgelengder menneskeøyne klarer å registrere og som vi omdanner til bilder. Bølgelengdene tolkes som ulike farger, og derfor er fargespekteret en del av det elektromagnetiske spekteret. Rødt tilsvarer de lengste bølgelengdene i synlig lys, mens fiolett er de korteste bølgelengdene.
Usynlige bølger
I tillegg til det synlige lyset vi ser hver dag, er vi omgitt av usynlige bølger. For eksempel er ultrafiolett stråling en del av sollyset som når Jorden, og radiobølger utsendt fra radiostasjoner passerer de fleste bebodde landområder. Fra universet treffes Jorden av stråling fra alle delene av det elektromagnetiske spekteret. En del av denne strålingen blir absorbert av atmosfæren og når aldri ned til jordoverflaten.
Elektronisk utstyr kan bruke bølger med ulike bølgelengder og frekvenser fra spekteret.
Ioniserende stråling
Elektromagnetiske bølger fra de ulike delene av det elektromagnetiske spekteret vekselvirker ulikt med omgivelsene. Bølgelengder mindre enn 124 nanometer kalles ioniserende stråling og danner ioner når den passerer gjennom materie. Resten av spekteret består av ikke-ioniserende stråling.
Absorpsjon og emisjon
Vekselvirkningen mellom bølger og omgivelsene består av absorpsjon og emisjon. De to egenskapene er grunnlaget for analysemetoder som undersøker absorpsjonsspektrum og emisjonsspektrum karakteristisk for ulike typer materie (se spektroskopi). I astrofysikk kan innholdet i atmosfæren til en planet med Jorden i planetens baneplan, bestemmes ut fra absorpsjonsspekteret til lys fra moderstjernen som har passert gjennom planetatmosfæren når planeten er foran stjernen. I kjemiske analyser gjenkjennes ulike grunnstoffer basert på deres spektrallinjer.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.