Emir er brukt som tittel, med ulik betydning, i flere muslimske land. Tittelen forstås i dag mest som hersker over et land; et emirat. Flere stater har vært, eller er fortsatt, emirater, med en emir som statsoverhode. Andre betydninger kan være fyrste, prins og kronprins, eller befalingsmann. I dag er emir den offisielle tittel for statsoverhodene i De forente arabiske emirater, Kuwait og Qatar.
Ordet er brukt både på arabisk og persisk. På arabisk betyr det egentlig befalingsmann eller kommandør (militær leder). Det ble først benyttet som tittel for å ære etterkommere etter profeten Muhammed; senere av ledere i islamske stater. Den annen kalif, Omar, tok tittelen amir al-muminin, «de troendes fyrste», i egenskap av hærfører for de muslimske armeer. Tittelen ble så videreført av abbasidene og omayyadene, i deres kalifater. Øverstkommanderende for Bagdad-kalifens tyrkiske livvakt, brukte på 900-tallet tittelen amir al-umara, «befalingsmennenes befalingsmann». Denne ble overtatt da de persiske buwayhidene sikret seg formynderskapet over kalifene i 945.
Emir er av enkelte grupper også brukt i andre sammenhenger, eksempelvis på høvdinger hos beduiner og for adelsmenn så vel som tjenestemenn i Det osmanske riket.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.