Betegnelsen fallvind skyldes at slik vind tradisjonelt er forklart med at tung luft får fart og «faller» ned fra høyere fjellområder. Forskning viser at denne forklaringen dels er forenklet, dels direkte misvisende.
Sterke nedadgående vinder forekommer i fjellbølger, ved hydrauliske sprang eller forskjellige typer le-virvler. De to første forekommer bare ved luftmasser av en viss stabilitet (tyngre luft i nedre luftlag), mens le-virvler forekommer i alle situasjoner og skyldes undertrykk bak bratt terreng.
Vind som blåser utover kysten av store landplatåer slik som Antarktis, er i tillegg nært knyttet til de permanente trykksystemene på stor skala.
Sterk vind kan også slå ned i forbindelse med velutviklede bygeskyer med varm luft ved bakken og kald luft i høyden. Slike skyer har en sterk oppadgående luftstrøm i sentrale deler, mens et nedslag av kald luft fra høyere luftlag brer seg ut horisontalt og kan gi sterke, men gjerne kortvarige vindbyger med temperatursenkning.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.