fasanjakt

Jakt på fasan er i Norge tillatt i en to ukers periode fra 1. til 15. oktober, i hele landet. Fasanjakt er en utbredt jaktform i Mellom-Europa, Danmark, Sør-Sverige og på De britiske øyer. I Norge er fasanjakt i dag nesten uten betydning. Det felles fugl i forbindelse med enkelte lavlandsprøver.

Jakt på fasan drives med stående fuglehund, støtende og apporterende hunder (spaniel og retriever). Klappjakt hvor drivere med eller uten hund jager fasanene ut mot posterende skyttere er også vanlig over hele Europa, men noe omdiskutert i Norge. I Finland, Sverige og Danmark er utsetting av fasan og viltpleie av etablerte bestander vanlig. Ofte er utleie av jakt og hundetrening en del av driften på større gårder og gods. I tillegg til at skytterne betaler godt for jaktopplevelsen, blir resultatet også store mengder verdifullt viltkjøtt.

Entusiaster reiser gjerne til ett av nabolandene våre for å jakte. Under fasanjakt – uansett om den drives med eller uten hund eller som klappjakt – får man gjerne like mange viltkontakter og skuddsjanser på en dag som under en hel høst under norsk fuglejakt. Det kan bli opphetede situasjoner hvor både fasan, rapphøns, villkanin og felthare kan felles. Skuddene kan bli mange, men også vanskelige.

Fasanen er knyttet til rik kulturmark med blandingsskog, og konkurrerer ikke med for eksempel orrfugl og storfugl om deres habitater. Selv om arten er blitt satt ut i Norge siden slutten av 1800-tallet, har det vært lite av stort anlagte og målbevisste utsettinger. Det har likevel lyktes å etablere ville bestander i Rogaland og rundt Oslofjorden, samt flekkvis i Hedmark.