Baking av flatbrød på takke på Romsdalsmuseet i 1985.
Flatbrød er ugjæret brød som kan bakes av all slags mel. Mest brukt er havre og bygg, ofte blandet med rug, kokte poteter eller ertemel. Flatbrøddeigen kjevles tynt ut og stekes på takke til det er tørt og sprøtt. Bakverket er svært lagringsdyktig når det oppbevares tørt.
Flatbrød oppfattes som en norsk tradisjon, men varianter av flatt, ugjæret brød finnes over hele verden. Myke varianter av flatbrød kalles lefser.
Flatbrødbaking er en metode for konservering av mel. Da bekkekverna kom på slutten av 1200-tallet, ble kornet malt til mel et par ganger i året. Mel trekker lettere til seg fuktighet enn hele korn og kunne derfor angripes av muggsopper. Kilder fra 1500-tallet sier at brødet kunne holde seg fra et barns fødsel til dets bryllup. Flatbrød ble omtalt som brød langt utpå 1900-tallet, mens gjæret/hevet brød gjerne ble kalt stomp eller kake/kaku.
Opprinnelig ble flatbrød bakt av bygg og havre, det vil si det kornet som man enklest kunne produsere selv. Rug ble brukt i deigen for å gjøre brødet mindre sprøtt, og kilder viser at dette var en fordel når man skulle ta brødet med på reise, for eksempel på lofotfisket. Melet var ofte en knapphetsvare på bakgrunn av ustabile avlinger og handelsblokkader. Da poteten ble utbredt utover 1800-tallet, ble det vanlig med potet i flatbrødet. Utgangspunktet var å drøye melet, men tradisjonen med potet i flatbrød og lefser har holdt seg også til våre dager.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.