fossile primater

Fossile rester etter primater er forholdsvis sjeldne. Dette henger sammen med at de gjennom det meste av sin omkring 50 millioner år lange historie har vært tropiske og subtropiske arter, og nesten utelukkende vært skoglevende. Sjansen for at dyr som lever under slike forhold skal bli bevart som fossiler er veldig små. Ofte er det biter av kjever eller bare løse tenner som er bevart.

De eldste primatfossilene er fra slutten av paleocen, for 65–56 millioner år siden. I eocen, 56–34 millioner år tilbake i tid, fantes det allerede flere grupper av halvaper, og det må ha vært ganske mange arter. I samme periode kom antagelig vestapene til Sør-Amerika og ble isolert der helt frem til slutten av tertiær, da det igjen ble landforbindelse mellom Sør- og Nord-Amerika.

De første rester av fossile østaper og menneskeaper er kjent fra oligocen (34 til 23 millioner år siden), og de har i hele sin utviklingshistorie vært knyttet til Eurasia og Afrika.

I 2009 presenterte en forskergruppe fossilet Ida, et 47 millioner år gammelt veldig godt bevart fossil som er en mulig forløper til de ekte apene. Fossilet Ida er så godt bevart fordi kroppen ble begravet i det giftige mudderet i bunnen av en kratersjø og ble liggende helt uforstyrret.