frankeringsmaskin

Frankeringsmaskinen er en norsk oppfinnelse etter at dyremaler Karl Uchermann lanserte ideen og sammen med oppfinner og industrimann Nils Aall Krag fikk patent i 1903. Ingen av disse fikk oppleve anerkjennelsen som pionerer, for det var først i 1951 at det internasjonale fagmiljøet ble kjent med patentet.

Postmyndighetene fikk presentert ideen i en søknad i 1902 som hadde de beste anbefalinger fra flere store kunder som hadde fått prøve den nye innretningen. Søknaden ble imøtekommet, og Postverket lagde klisjeene med 5- og 10-øres avtrykk tilpasset postkort og enkelvektig brev innlands. På den tiden var det utenkelig å benytte maskinen til frankering av post til utlandet.

I sirkulære 6. mai 1903 kunngjøres at Uchermanns frankeringsmaskin forsøksvis ville bli benyttet i stedet for vanlige frimerker, og stempelavtrykkene skulle også datostemples som frimerker. Det ble de kommende årene inngått avtaler med rundt 20 kunder, og rutiner for innkreving av porto og kontroll ble etablert.

Maskinene ble levert med en enkel bruksanvisning – i tre punkter:

1. Brevet legges i Maskinens Spalte, helt inn til Tværvæggen.
2. Haandtaget føres langsomt ned, hvorpaa man trykker nogenlunde haardt.
3. Naar Farve er opbrugt afskrues Kapselen. Stemplelet tages op, hvorpaa man drypper nogle Draaber Farve ned i Cylinderen.

Noen umiddelbar suksess ble ikke oppnådd verken for oppfinneren, maskinprodusenten, kundene eller postverket. Men ideen var sådd, og med nye maskinkonstruksjoner ble dette en kjempesuksess som inntok hele postverdenen. Moderne maskiner har tilleggsutstyr for veiing og taksering, samt programvare for elektronisk påfyll av frankeringsrett og bruksstatistikk.

• frankering
• porto
• Postverket i Norge

• Tommelstad, Eilert; Verdens første frankeringsmaskin (1970).