Frisør er en fagperson som er opplært i å klippe, farge, behandle og style hår.
frisør
damefrisør, herrefrisør
Frisørfaget dekker både maskuline og feminine uttrykk uavhengig av kjønn, men noen frisører er spesialiserte som herre- eller damefrisører, barberere/barber, makeup-artister, eller stylister.
En frisør jobber vanligvis i en frisørsalong, men kan også jobbe med film, reklame og mote, eller være en del av et team i opera, ballett eller TV-produksjon. Noen frisører som jobber innenfor scenekunst, videreutdanner seg til maskør- og parykkmakere.
En frisør klipper, farger og styler hår. De må analysere og ta hensyn til kundens hårtype, hodeform, kroppsform og stil, men også tilpasse klippen etter gjeldende motebilde, og kundens ønsker.
En frisør skal kunne klippe etter de fire grunnformene: hel form, gradering, økende lengder og like lengder. I tillegg kan en frisør glatte ut eller krølle hår (permanent).
Hår- og hodebunnspleie er en viktig del av arbeidet.
Som frisør jobber man mye med kundekommunikasjon, og det er også vanlig å ha ansvaret for deler av servicen og den daglige driften i en salong.
Det er ulike veier fram til svennebrev i frisørfaget, og det finnes både offentlige og private skoletilbud.
Den offentlige utdannelsen til frisørfaget er via videregående skole, og følger hovedmodellen med to år i skole, og to års læretid i bedrift.
Dagens frisørutdanning dekker det som tidligere omfattet damefrisør, herrefrisør og barberer.
Private frisørskoler tilbyr kortere eller lengre kurs, fra et halvt års til ett års varighet. De resterende 3–3,5 årene gis som opplæring i bedrift. Det finnes en rekke private frisørskoler i Norge, blant annet Adam og Eva, Akademiet, Frisørinstituttet og Norsk Frisørskole.
Det er også mulig å gå opp til svenneprøven som praksiskandidat ved å ha dokumentert fem års allsidig praksis fra bedrift. Kandidater fra private frisørskoler og praksiskandidater må ha bestått den teoretiske praksiskandidateksamen før de kan gå opp til svenneprøven.
Det finnes videreutdanningskurs, konkurranser og høyere yrkesfaglig utdanning i frisørfaget.
Etter noen års erfaring i bransjen kan man ta treårig yrkesfaglærerutdanning for å bli godkjent yrkesfaglærer.
Den største interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen for frisører i Norge er Norske Frisør- og Velværebedrifter (NFVB), tidligere Norges Frisørmesterforbund (NFF), stiftet i 1907. NFVB er tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).
Frisering som håndverk kan dokumenteres langt tilbake i tid. Illustrasjoner fra Det gamle Egypt viser farget hår (henna) allerede fra år 3400 fvt., og man har fra samme periode funnet løshår. Hårfrisyrer for både kvinner og menn har fulgt historien, og tilpasset seg de ulike epokenes moter og trender.
Selve frisørfaget har sin opprinnelse i et eldre håndverk, bartskjærfaget. Frem til 1800-tallet omfattet dette, foruten klipp og stell av hår og skjegg, også medisinsk behandling som tannuttrekking, sårbehandling, årelating og lignende.
Helt fram til slutten av 1900-tallet var yrket spesialisert i herrefrisør og damefrisør, med egne utdanningsløp og svenneprøver. Det oppsto et ønske om en mer helhetlig og mer kjønnsnøytral utdanning, som førte til en sammenslåing av dame- og herrefrisørfaget. Frisørfaget dekker i dag både maskuline og feminine uttrykk uavhengig av kjønn.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.