videregående opplæring i Norge

Yrkesfaglig videregående opplæring i Norge omfatter også muligheten til å ta eksamen som privatist i yrkesfag, som praksiskandidat. Man kan gå opp til fag- eller svenneprøve dersom man mangler teori for å få fag- eller svennebrev, men kan dokumentere minst 25 prosent lengre relevant praksis enn vanlig læretid i videregående opplæring. Dette er normalt fem år. Man må også ha bestått eksamen for praksiskandidater.

Dersom arbeidsplassen man jobber på og fylket man bor i tilbyr det, kan man også ta fagbrev der man jobber. Dette betyr at man kan bli realkompetansevurdert, få opplæring på arbeidsplassen og ta fagbrev på bakgrunn av dette. Ordningen skal stille samme krav til kompetanse i faget som for lærlinger eller praksiskandidater. Man trenger ett års praksis for å kunne gjøre bruk av denne ordningen, det vil som regel si ett års full stilling.

Før 1974 var den videregående opplæringen i Norge delt i gymnas og yrkesskoler. Gymnaset i Norge ble innført i 1869 og ledet fram til examen artium. Gymnaset ga opplæring i omtrent tilsvarende fag som man i dag finner i studiespesialiserende retning, men enkelte skoler kunne også gi opplæring i klassiske fag som latin og gresk. Examen artium ga på sin side mulighet til opptak ved institusjoner som ga høyere utdanning (universiteter og høgskoler). Betegnelsen gymnas ble fastholdt i skolelovene fra slutten av 1800-tallet og utover på 1900-tallet (1896, 1935 (lov om høyere allmennskoler) og 1964 (lov om realskoler og gymnas). Realskolen, som før 1969 var ett av to fortsettelseskurser etter sjuårig obligatorisk opplæring (folkeskole), ga rett til opptak i gymnaset.

Yrkesskolen var fram til 1976 betegnelsen på en egen skole som ga opplæring i håndverk, industri og visse serviceyrker. Norges første yrkesskole ble etablert på Østre Elvebakke i Oslo i 1921. Denne etableringen var relatert til at industrien og småvirksomheten langs Akerselva hadde behov for skolert arbeidskraft som snekkere, pølsemakere og hattemakere. Forløperen for yrkesskolene var aftenskoler, beregnet på lærlinger som var i lønnet arbeid på dagtid. Yrkesskolene ga grunnlag og støtte for lærlinger på veien fram til svenneprøve i håndverksfagene, eller fagprøve i handels- og industrifag. Det var flere veier fram til fag- eller svenneprøven. Man kunne enten tegne en lærekontrakt rett etter grunnskolen, og gå én eller to dager hver uke på yrkesskolen, eller man kunne gå ett eller to år på yrkesskolen. I det siste tilfellet tegnet man lærekontrakt for den siste tiden av utdanningsløpet.

Sammenslåingen av videregående opplæring i studiespesialiserende og yrkesfaglige linjer kan trekkes tilbake til lov om videregående opplæring i 1974, da det ble bestemt at studieforberedende og yrkesfaglige linjer skulle være én og samme skole. 20 år senere, i 1994, ble det vedtatt at alle elever i Norge skulle ha lovfestet rett til videregående opplæring (Reform 94). Reform 94 omstrukturerte utdanningsløpet, og gjorde at man satt igjen med 13 grunnkurs som elevene kunne velge mellom. To av disse var studieforberedende, og elleve var yrkesrettede grunnkurs. Etter ett år med grunnkurs skulle elevene velge spesialiseringsløp. Reformen styrket graden av allmenne fag (norsk, engelsk og matematikk) i alle utdanningsløp, også innen yrkesfag. Dette var begrunnet i at kravet om kunnskap hadde økt i samfunnet så vel som i arbeidslivet generelt.

Etter dette har læreplaner for videregående opplæring vært revidert i 2006 og 2020. Med Kunnskapsløftet i 2006 endret enkelte studieretninger navn, for eksempel skiftet det som het allmennfag (allmenne, økonomiske og administrative fag) navn til studiespesialiserende fag. Studieretningene ble også kalt utdanningsprogram. I likhet med de forskjellige linjene og utdanningsprogrammene fikk også de forskjellige fagene i videregående skole nye navn og koder.