svenneprøve

Når prøvenemnda lager svenneprøven tar de utgangspunkt i kompetansemålene for faget eller den interne opplæringsplanen i en bedrift. Den praktiske prøven består av tre deler: en planleggingsdel, en gjennomføringsdel og en dokumentasjonsdel som består av egenvurdering og oppsummering. Kandidaten skal levere et fullverdig salgbart produkt eller en fullgod tjeneste i henhold til oppgaven definert i svenneprøven.

Lærlinger som har fullført læretiden i en bedrift, elever som har gjennomført fagopplæring i skole, og personer som har lang og relevant arbeidserfaring (praksiskandidat) kan avlegge svenneprøven. Lærlinger skal meldes opp til svenneprøve som ligger nærmest utløpet av læretiden, tre måneder før eller etter fullført læretid er vanlig slingringsmonn men bedriften kan søke om forlenget læretid. Bestått eksamen fra videregående skole kan gi fritak for teoriprøven. Kandidater som ikke har vært lærling på lærekontrakt, må dokumentere 25 prosent lengre praksis i faget enn den fastsatte læretid før prøven kan avlegges og må avlegge den teoretiske eksamenen før de melder seg opp til svenneprøven. Etter bestått svenneprøve blir det utstedt svennebrev.

Svenneprøven utarbeides og bedømmes av en prøvenemnd i det aktuelle faget, og blir vanligvis gjennomført i bedrift. Nemnda består av leder og et medlem som begge deltar ved oppstart og innlevering, samt har tilsyn underveis i svenneprøven. Ved uenighet om karaktersetting har leder dobbeltstemme. Svenneprøven vurderes med ikke bestått, bestått eller meget godt bestått. Ved meget godt bestått kan prøvenemnda innstille til medalje som tildeles sammen med svennebrevet.

Mellom 91 og 94 prosent består fag- og svenneprøven, noe som tyder på at de oppmeldte kandidatene er godt forberedt.

Ved ikke bestått har kandidaten anledning til å klage. Ved en klage skal nemnda få anledning til å begrunne sin avgjørelse før kandidaten eventuelt velger å opprettholde klagen som da behandles av en klagenemnd. Klagenemndas beslutning er endelig. Ved stryk kan kandidaten velge å gå opp til ny prøve etter seks måneder.

Svenneprøve ble innført i laugstiden (i Danmark og Norge 1762) som kontrollmiddel for lærlingenes opplæring i de forskjellige håndverksfag. Prøven falt bort sammen med laugene ved lov av 1839, som forbød opprettelse av nye laug og brakte de gamle til opphør. Den siste rest av den gamle svenneprøve ble opphevet i 1866, da det ble innført uinnskrenket næringsfrihet uten prøveavleggelse eller godtgjøring av fagdyktighet. Det førte til mange misligheter, og i 1881 ble det innført frivillig svenneprøve. Da dette ikke var tilfredsstillende, ble svenneprøve ved lov i 1894 gjort til betingelse for oppnåelse av håndverksborgerskap.

• fagprøve
• yrkesopplæring
• fagopplæring

• Udir.no om fag- og svenneprøver
• Fafo-repport om vurdering og kvalitet i fag- og svenneprøver