Bortsett fra fragmenter av en oversettelse av Salmenes bok (cirka 1200) og en samling bryllupsprekener (1445) består den overleverte litteratur fra middelalderen av lovbøker. Språket i disse lovbøker bærer preg av dikterisk språkbruk, og lovsamlingen Rudolfsboken (1200- eller 1300-tallet) inneholder dessuten en rekke sagaer.
I nyere tid er det bare på vestfrisisk område det har utviklet seg en litteratur på linje med de øvrige europeiske nasjonallitteraturer. På begynnelsen av 1600-tallet skrev Johannes van Hichtum folkelig-realistiske bryllupsdialoger, en sjanger som ble foredlet i en renessanse- og barokkpreget diktning av Gysbert Japiks, frisisk litteraturs store klassiker.
På 1700-tallet gjendiktet Jan Althuysen blant annet Salmenes bok. Først med nasjonalromantikken på 1800-tallet kom en omfattende litterær oppblomstring. Det store verket er Rimen en Teltsjes (1871) av brødrene Halbertsma, et sidestykke til eventyrsamlingene til brødrene Grimm i Tyskland og Asbjørnsen og Moe i Norge. Med nyromantikken i 1890-årene fikk lyrikken sitt gjennombrudd med Pieter Jelles Troelstra.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.