fruktose

Sukrose spaltes i tarmen til glukose og fruktose. I motsetning til glukose, som kan brukes som energikilde av alle kroppens celler, må leveren håndtere fruktosen, enten ved å bruke fruktose som energikilde, eller ved å omdanne fruktosen til fett eller glukose når inntaket er høyt.

Fruktose er søtere enn sukrose. Siden søtheten av fruktose avtar med økende temperatur, oppfattes fruktose som søtere særlig i kald mat og drikke. Fruktose gir lite insulinutskillelse, men et høyt fruktoseinntak er ikke regnet for å være spesielt helsemessig gunstig, ikke minst som følge av omdannelsen av fruktose til fett i leveren.

I ren form er fruktose hvite krystaller som er lett løselige i vann og smaker søtt. I løsninger med vann og alkoholer veksler fruktose mellom fem ulike strukturer, hvorav to består av fem karbonatomer og ett oksygenatom (heksoser), to består av fire karbonatomer og ett oksygenatom (pentoser) og den siste strukturen er en åpen kjede.

Naturlig forekommende fruktose lar seg forgjære. Molekylet dreier planpolarisert lys til venstre, og fruktose kalles derfor også levulose. Høyredreiende fruktose har blitt fremstilt syntetisk.

Fruktose fremstilles vanligvis ved hydrolytisk spalting av inulin eller rørsukker. Fra rørsukker dannes invertsukker, en blanding av fruktose og glukose som deretter må separeres for å få ren fruktose.

• sukker – kjemi
• glukose
• karbohydrater
• monosakkarider