Fuglepollinering er pollinering av planter som blir gjort av fugler. Et eksempel på en fugl som pollinerer er kolibri, som kan suge nektar fra blomster uten å lande.
ornitophily (engelsk)
Fuglepollinering finnes ikke i Norge, men er på verdensbasis påvist hos over 10 000 arter av blomsterplanter. Blomster som pollineres av fugler, er ofte røde og oransje.
Pollinering med fugler er utbredt i store deler av verden, for eksempel tropiske strøk, der 3–5 prosent av artene blir pollinert av fugler. I sørvestre deler av Australia blir 15 prosent av planteartene pollinert av fugler. Fuglepollinering forekommer også utenfor tropene, og i Amerika finnes fuglepollinering så langt nord som Alaska.
Mer enn 800 fuglearter er kjente pollinatorer. Kolibrier er mest kjent, men også fuglefamiliene solfugler, honningetere og brillefugler har mange eksempler på pollinerende fugler.
Fuglene som er tilpasset pollinering har lange, slanke nebb. De har også lange tunger, som kan være delvis formet som et rør. Spissen av tunga kan også ha spesielle tilpasninger som gjør det enklere å suge opp nektaren.
Blomster som pollineres av fugler, er store, ofte røde eller oransje, med svak eller ingen duft. De produserer som regel mye og tyntflytende nektar, som er lett for fuglene å suge opp. Noen planter produseres så mye nektar at det renner ut av blomstene, eller man kan riste på et tre for å få en «nektardusj». Det er også kjent at mennesker kan drikke nektar fra enkelte fuglepollinerte planter (i planteslekten Banksia som kun vokser vilt i Australia).
Fuglepollinering er påvist hos over 10 000 plantearter, fordelt på 68 plantefamilier. To eksempler er arter i eukalyptusslekta og vortemelkfamilien. En fordel med fuglepollinering er at fuglene kan fly relativt langt, og dermed bidra til større genetisk mangfold lokalt.
Enkelte fuglearter i fuglefamilien tanagarer kan stjele nektar. De har et skarpt nebb med en liten krok som kan stikke hull på kronbladene, og suge ut nektaren. Deretter kan andre dyr også stjele nektar (sekundære tyverier).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.