Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
generator

Et innblikk i en generator ved Balakovo kjernekraftverk. Generatoren drives av en dampturbin som ligger på samme drivaksel.

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

En generator er en elektrisk maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi. Den omvendte prosessen, omdanning av elektrisk energi til mekanisk energi, gjøres av en elektrisk motor.

Faktaboks

Uttale
generˈator
Etymologi
av latin ‘frembringer’

Ordet 'generator' brukes også i mange andre sammenhenger. Se generator.

Historikk og utvikling

De første generatorene var elektrostatiske generatorer som produserte elektrisk energi ved hjelp av prinsippene fra elektrostatisk induksjon og triboelektrisk lading. Van de Graaff akseleratorer var eksempler på dette. Elektrostatiske generatorer kunne generere høye spenninger, men strømstyrken var lav. Anvendelsen var derfor begrenset, og generatoren ble aldri brukt til kommersiell produksjon av elektrisk kraft.

Gjennombruddet for den praktisk anvendelsen av generatoren kom først da man oppdaget sammenhengen mellom elektrisitet og magnetisme, elektromagnetisme. Den danske professoren Hans Christian Ørsted tillegges mye av æren for denne oppdagelsen, men det var imidlertid Michael Faraday som i 1831 oppdaget de operative prinsippene bak den elektromagnetiske generatoren. Disse prinsippene innebærer at elektromagnetisk induksjon kan brukes til fremstilling av elektrisitet. Induksjon skjer i en elektrisk strømkrets når den omgis av en varierende magnetisk fluks. Faraday bygde også den første enkle generatoren som baserte seg på dette prinsippet og som i dag kalles for Faradays skivedynamo.

Den første dynamoen som i noen grad kunne levere elektrisk energi til for eksempel industrielle formål, ble bygd av franskmannen Hippolyte Pixii i 1832. Denne dynamoen omdannet mekanisk rotasjonsenergi til likestrøm ved hjelp av en kommutator.

De første dynamoene ble stadig forbedret og etterfulgt av nye oppfinnelser der i spesiell grad utviklingen av vekselstrømgeneratoren fikk stor betydning. Med en overgang fra likestrøm til vekselstrøm ble det enkelt å transformere strømmen til høye spenningsnivåer, som er en forutsetning for å kunne transportere elektrisitet over store avstander, og tilpasse spenningsnivået til ulik bruk.

Betydning for dagens samfunn

Oppdagelsen av prinsippene om elektromagnetisk induksjon med den etterfølgende oppfinnelsen av en generator basert på disse prinsippene, utgjorde en av de største teknologiske fremskritt i menneskehetens historie. Elektriske fenomener hadde vært studert siden antikken, uten at fenomenet ble særlig godt forstått. Det var først da en generator basert på elektromagnetisk induksjon ble utviklet i det nittende århundre at det ble mulig å produsere elektrisk energi i stor skala. Det moderne industrisamfunnet vi ser i dag ville ikke ha vær mulig uten at elektrisiteten ble tilgjengelig for industrien så vel som for allmennheten.

Fremdeles kommer nesten all elektrisk energi som produseres fra generatorer basert på elektromagnetisk induksjon. Det er først i den senere tid at generatoren har fått en konkurrent av betydning, nemlig elektrisk energi produsert av solceller og brenselceller.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg