De første generatorene var elektrostatiske generatorer som produserte elektrisk energi ved hjelp av prinsippene fra elektrostatisk induksjon og triboelektrisk lading. Van de Graaff akseleratorer var eksempler på dette. Elektrostatiske generatorer kunne generere høye spenninger, men strømstyrken var lav. Anvendelsen var derfor begrenset, og generatoren ble aldri brukt til kommersiell produksjon av elektrisk kraft.
Gjennombruddet for den praktisk anvendelsen av generatoren kom først da man oppdaget sammenhengen mellom elektrisitet og magnetisme, elektromagnetisme. Den danske professoren Hans Christian Ørsted tillegges mye av æren for denne oppdagelsen, men det var imidlertid Michael Faraday som i 1831 oppdaget de operative prinsippene bak den elektromagnetiske generatoren. Disse prinsippene innebærer at elektromagnetisk induksjon kan brukes til fremstilling av elektrisitet. Induksjon skjer i en elektrisk strømkrets når den omgis av en varierende magnetisk fluks. Faraday bygde også den første enkle generatoren som baserte seg på dette prinsippet og som i dag kalles for Faradays skivedynamo.
Den første dynamoen som i noen grad kunne levere elektrisk energi til for eksempel industrielle formål, ble bygd av franskmannen Hippolyte Pixii i 1832. Denne dynamoen omdannet mekanisk rotasjonsenergi til likestrøm ved hjelp av en kommutator.
De første dynamoene ble stadig forbedret og etterfulgt av nye oppfinnelser der i spesiell grad utviklingen av vekselstrømgeneratoren fikk stor betydning. Med en overgang fra likestrøm til vekselstrøm ble det enkelt å transformere strømmen til høye spenningsnivåer, som er en forutsetning for å kunne transportere elektrisitet over store avstander, og tilpasse spenningsnivået til ulik bruk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.