gjødselgreip

To typer gjødselgreip kan føres tilbake til middelalderen. Den eldste kjente gjødselgreipa i Norge ble funnet i Osebergskipet som ble haugsatt i året 834. Den har to brede tinder foran og et opphøyd håndtak mellom skaft og tinder. Denne typen kalles gjerne møkstyng. Den holdt seg lenge i bruk på Vestlandet (i alle fall ut på 1800-tallet).

Den andre hovedtypen består av et håndtak som ender i en buet tinde. Denne tinden har så en tinde på hver side som holdes på plass med tverrtre. Det er funnet eksemplarer av denne typen fra 1200-tallet ved arkeologiske utgravninger i Sverige. I Danmark er det kirkemalerier fra senmiddelalderen som viser den typiske gjødselgreipa med tre tinder. I Norge var dette den vanligste greipa både før og etter 1800. Effektiviteten økte når tindene fikk jernbeslag.

Et klart teknologisk fremskritt var det når bygdesmedene begynte å smi gjødselgreip med tinder av jern, selv om de til å begynne med var svært tunge. En forbedring var det også når man fikk et håndtak på tvers i enden av skaftet. Greipene som ble smidd lokalt ble så utkonkurrert av de lette amerikanske stålgreipene som gjerne hadde fem tynne tinder. Denne typen kan man fortsatt kjøpe i butikken.

Langt ut på 1900-tallet ble gjødsla lesset opp på vogn eller slede og spredd på åkeren med håndmakt. I moderne fjøs går gjødsla rett gjennom spalter i golvet og ned i gjødselkjelleren. Den blir så pumpet opp i en gjødselvogn, som sprer den utover åkeren.

• Audun Dybdahl. Jord- og kornbehandling i eldre tid. Redskaper brukt i Steinkjer-regionen. Steinkjer, 1983
• Janken Myrdal. Medeltidens åkerbruk. Agrarteknik i Sverige ca 1000 till 1520. Stockholm, 1986