Gregariner. Livskretsløpet hos en gregarin, Monocystis, som lever i sædblæren hos meitemark. 1) Sporozoitten, som er blitt fri ved at sporekapslene er oppløst. 2) Utvokst gregarin som (3) legger seg sammen med et annet individ. 4) De to individene omgir seg med et felles skall (cysten). 5) Hvert av individene deler seg opp i tallrike gameter og et restlegeme; gametene fra det ene individet er små, hannlige (6a), fra det andre større, hunnlige (6b). 7) En liten og en stor gamet smelter sammen (befruktning) og danner en zygote (8). Hver zygote utvikler seg til en spore (9) hvor innholdet deler seg opp i 8 sporozoitter (11). Når den dobbelte kapselen som omgir både den store cysten (10) og alle de små sporene (11) oppløses, blir de enkelte sporozoittene frie (1).
Gregariner er en orden eller underklasse av encellete organismer i rekken sporedyr. De snylter i tarmen og andre indre hulorganer i kroppen hos virvelløse dyr. Gregarinene er mest flataktig ormlignende, og selv om lengden hos de største av dem ikke går over 1 mm, er de uvanlig store til encellete organismer å være.
gregariner
Kroppen, som er omgitt av en temmelig fast og vanligvis lengdefuret hinne (kutikula), faller i to avsnitt: en fremre «protomeritt», og en bakre «deutomeritt». Hos mange kan protomeritten ha et fremre parti, en «epimeritt», som ofte er utstyrt med hefteorganer i form av kroker.
Gregarinene kan bevege seg på en enestående måte, ved å gli rolig bortover uten noen formendring, mens de samtidig etterlater seg et spor av slim.
Et eksempel på forplantningens forløp fremgår av figuren. Når sporene tas opp av en ny vert, oppløses kapslene, sporozoittene kommer fri og fester seg på eller trenger inn i vertens epitelceller. Sittende festet til en vertscelle vokser snylteren og vil gradvis ta form med de to eller tre avsnittene epimeritt (ikke hos alle), protomeritt og deutomeritt. Når snylteren har nådd full størrelse, løsner den fra sitt feste og lever fritt i verten. Frittlevende individer av motsatt kjønn kan koble seg sammen parvis og omslutte seg med en cystekapsel, se figur.
Gregariner er påvist hos virvelløse dyr som pigghuder, bløtdyr, tunikater, leddormer og leddyr, men er aldri funnet hos virveldyr.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.