epitel – Store medisinske leksikon

Epitel er et cellelag som kler en utvendig eller innvendig kroppsoverflate, eller danner kjertler. Huden og slimhinnene er eksempler på epitel.

Faktaboks

Uttale: epitˈel
Etymologi: av gresk epi, 'på', og thele, 'kvinnebryst, brystvorte'
Også kjent som: epitelvev

Epitel består av epitelceller. Disse hviler på en tynn basalmembran med bindevev under, og kan ligge i ett eller flere lag. Epitelcellene danner en beskyttelse mot omgivelsene, som for eksempel bakterier, uttørring og solstråler.

Epitelet kan dessuten bidra til å utveksle stoffer med underliggende vev, absorbere stoffer fra overflaten, produsere hormoner, eller gjennom egne kanaler utskille svette, slim og enzymer, samt danne glatte flater med liten friksjon.

Blant epitelcellene kan man ofte også finne andre celler som ikke er epitelceller, for eksempel begerceller i luftveisepitelet og melanocytter i hudepitelet.

Inndeling

Man kan skille epitelet etter antall cellelag:

enlaget epitel
flerlaget epitel

Epitelcellenes fasong er en annen måte å inndele epitelformene på:

Disse inndelingene kombineres ofte i beskrivelser, som for eksempel enlaget eller flerlaget plateepitel. Det finnes også former for spesialisert epitel, så som flimmerepitel, kjertelepitel og sanseepitel. Disse er vanskelig å innordne i generelle kategorier.

Enlaget epitel

Enlaget plateepitel består av et enkelt lag med flate celler. De finnes spesielt der hvor transport av stoffer gjennom cellelaget må skje raskt, som for eksempel i lungene. I lungene går oksygen over fra luftveiene til blodet.

Enlaget plateepitel finnes også der det kreves glatte flater uten stor mekanisk belastning, som for eksempel hinnene som kler innvollsorganenes overflate, og på innsiden av blodårene. Epitel som kler innvollsorganer, bryst- og bukhule, kalles mesotel, mens det som kler innsiden av blodårene, kalles endotel.

Kubisk epitel har celler formet som terninger, mens sylinderepitel har celler som er høyere enn de er brede. Sylinderepitel er bare enlaget. Her foregår gjerne absorpsjon eller sekresjon av stoffer mellom cellen og overflatens omgivelser. For å øke opptaksevnen har sylinderepitelet noen steder mange små utløpere på overflaten (mikrovilli), noe som gjør den resorberende overflaten mange ganger større. Disse finnes blant annet på innsiden av tarmen.

Enlaget plateepitel.

KF/Store norske leksikon.

Lisens: Begrenset gjenbruk
Enlaget kubisk epitel.

KF/Store norske leksikon.

Lisens: Begrenset gjenbruk
Enlaget sylinderepitel med flimmerhår, snitt.

KF/Store norske leksikon.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Flerlaget epitel

Flerlaget plateepitel tåler større belastning. Det kan være forhornet, som det ytterste hudlaget. Det kan også være uforhornet, som det blant annet er i slimhinnen i munnen og på innsiden av spiserøret. Flerlaget kubisk epitel er ikke vanlig, men kan forekomme i de største utførselsgangene.

Urinveiene har en spesiell type flerlaget epitel som kalles overgangsepitel eller urotel. Slikt epitel finnes i nyrebekkenet, urinlederne og urinblæren. Disse må ofte tåle store strekk- og trykkrefter. Cellene kan endre utseendet, alt etter belastningen de utsettes for.

Flerlaget plateepitel, sett i snitt.

KF/Store norske leksikon.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Spesielle typer epitel

Flimmerepitel

En epitelform som verken er typisk en- eller flerlaget, er flimmerepitelet. Det består av sylindriske celler med små, bevegelige flimmerhår (kinocilier) på overflaten. Slikt epitel finnes blant annet i luftrøret. Innskutt mellom epitelcellene finner vi begerceller som produserer slim. Slimet får støvpartikler, bakterier og lignende til å feste seg på overflaten. Slimet som ligger oppå flimmerhårene børstes oppover luftveiene til svelget, slik at det kan svelges eller hostes ut. Det finnes også epitelceller med ubevegelige flimmerhår (stereocilier), blant annet i bitestikkelgangen (ductus epididymidis).

Flimmerepitelets cellekjerner står ikke «på linje» som i annet epitel, og kalles derfor gjerne «falsk flerlaget» eller «flerradet» epitel. Når man røyker, slutter flimmerepitelet gradvis å fungere.

Falsk flerlaget (= flerradet) flimmerepitel fra luftveiene hos pattedyr. Innskutt mellom flimmercellene sees enkelte slimproduserende begerceller. Celler som ikke når opp til den frie overflaten utgjør reserveceller til erstatning for utslitte celler som faller ut av epitelet.

KF/Store norske leksikon.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Kjertelepitel

Kjertelepitel produserer og skiller ut forskjellige stoffer. Selv om kjertlene kan ha ulik oppbygning og virkemåte, er de alle av samme opprinnelse.

Sanseepitel

Sanseepitel har sterkt spesialiserte epitelceller. De reagerer på ytre stimuli som lyd, lys eller lukt. Eksempler på dette er sansecellene i øyets netthinne, høreepitelet i det indre øret eller luktepitelet i nesehulens tak. De sender alle impulser til hjernen, som bearbeider informasjonen og inntrykkene.

Sanseepitelet kan omdanne kjemisk-mekanisk påvirkning til signaler som når hjernen via nerveceller. I innvollsorganene kan epitelcellene reagere på spesifikke stoffer og derved utskille og overføre signalmolekyler til andre organer.

Indre epitelstruktur

Epitelceller fremviser en høy grad av polaritet, det vil si forskjell mellom den basale og den ytre overflatestrukturen. Dette gjør cellen i stand til å utføre forskjellige oppgaver, noe som særlig gjelder sylinderepitelet.

Vi skiller mellom en overflatisk (apikal) og en basal cellepol (nær basalmembranen). Eksempelvis vil respiratorisk epitel ha apikale cilier, noe som mangler på den basale siden. Også cellens organeller kan være konsentrert om visse områder i cytoplasma, hvilket kan ha betydning for epitelets innbyrdes cellekontakter.

Epitelcellene kan ha et indre celleskjelett av tynne proteintråder (fibriller), sammensatt av bunter med enda tynnere tråder (filamenter). De kan ha forskjellige oppgaver, så som å opprettholde cellens form ved mekanisk påvirkning (tonofibriller). I epitel er keratinfilamenter karakteristiske ved at de bidrar til å binde de enkelte cellene mekanisk sammen (desmosomer).

Ernæring av epitel

Epitel har ikke blodårer, og ernæres derfor fra kapillarene i det tilgrensende bindevevet ved diffusjon gjennom cellene. Derfor kan epitellaget ikke være altfor tykt. Epitel som er bygd opp av kubiske celler, er derfor som oftest bare enlaget. Dette finnes spesielt i utførselsganger, blant annet i nyrene.

Vedlikehold

Siden epitelet vender mot en fri overflate, er det naturlig utsatt for mekanisk påvirkning. Det gjelder særlig epitelet i huden og i tarmveggen. Nydannelse av «utslitte» celler skjer i huden ved deling (mitose) av hudstamceller som gradvis skyves opp mot overflaten og underveis endrer karakter, blant annet ved tap av cellekjernen. I tarmveggen regenererer sylinderepitelet fra udifferensierte kjertelceller – en prosess som tar rundt 3–4 dager.

Utvikling

Epitel utvikles fra alle de tre kimlagene. Ektoderm utvikler hudens ytterste lag (epidermis) og sanseorganenes epitel, mens endoderm utvikler mage-tarmkanalens epitel. Mesoderm utvikler cellelaget (mesotel) som kler kroppshulene. Kjertelvev stammer fra det samme kimlaget som det overflateepitelet de er utviklet fra.

Sykdommer

Det er mange typer svulster som har sitt opphav i epitel. Kreftsvulster som utgår fra epitel kalles karsinomer. For eksempel adenokarsinom, plateepitelkarsinom og så videre. De kan også ha andre navn, alt etter stedet der de opptrer, som mesoteliom i mesotel.

Det kan også forekomme tilstander der kinociliene i luftveisepitelet mister evnen til bevegelse (røyking, primær ciliær dyskinesi).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Histologi

Per Holck

Professor emeritus, dr. med., Universitetet i Oslo