munnhulen

Overleppen (labium superius oris) og underleppen (labium inferius oris) inneholder en ringmuskel (musculus orbicularis oris) som kan lukke munnspalten (rima oris), samt forskjellig annen muskulatur som gir leppene meget stor bevegelighet. De møtes på sidene i munnvikene (anguli oris, også kalt kommisurene).

Det 'røde' leppepartiet (prolabium, prolabiet) er en del av ansiktshuden, men overhuden er her så tynn at blodet i de mange fine kapillarene lyser igjennom. Det er verken hårsekker eller kjertler i prolabiet. På innsiden av leppene går prolabiet over i munnslimhinnen.

I munnhulen kan vi skille mellom forgården (vestibulum oris), som er det spalteformede rommet mellom tennene og innsiden av kinn og lepper, og den egentlige munnhulen (cavum oris proprium). Når munnen er lukket, er hulrommet bare en ganske smal, spyttfylt spalte mellom tungen og ganen.

Munnhulens tak, som adskiller den fra nesehulen, utgjøres av den harde og den bløte ganen med ganeseilet, mens bunnen foran tungebeinet består av muskler (blant annet tungen) og bindevev.

Slimhinnen i munnhulen er et meget motstandsdyktig, flerlaget plateepitel som inneholder tallrike sanseorganer og frie nerveender som registrerer kulde-, varme-, trykk- og smertepåvirkninger. Også tungens slimhinne er ytterst følsom og inneholder dessuten smakssansens mottakerorganer.

Spredt i bindevevet under slimhinnen finnes det en mengde små spyttkjertler som har betydning for spyttproduksjonen. Det er tre par store spyttkjertler som produserer spytt til munnhulen via større utførselsganger. En av disse kjertlene ligger under underkjeven (glandula submandibularis), en ligger under tungen (glandula sublingualis) og en foran øret (glandula parotis, ørespyttkjertelen).

Ørespyttkjertelen ligger like under huden og sender sin utførselsgang (ductus parotideus) skrått inn gjennom kinnets tyggemuskel (musculus masseter) til et punkt rett ut for de bakerste jekslene i overkjeven, der den munner ut i en liten forhøyning.

Både den mekaniske nedbrytningen og den kjemiske fordøyelsen av maten innledes i munnhulen. Maten findeles ved tyggingen og blandes med spyttet, som inneholder et enzym, spyttamylase, som spalter stivelse.

Munnhulens muskulære forming – spesielt sammen med leppene og tungen – har stor betydning for den personlige evnen til artikulering.

Slimhinnens sensoriske innervasjon via nervus mandibularis (V₃) og nervus glossopharyngeus (IX) er, sammen med tungen, et viktig kontrollorgan for hva som kommer inn i munnhulen.

• tennene
• fordøyelsen
• munnhulesykdommer
• hjernenervene