På grunt vann (0–10 m dybde) er avsetningen påvirket av bølger og tidevann, som vasker finmaterialet ut på dypere og roligere vann, og resultatet er mye grovkornete sedimenter (grus, sand og skjellbanker). Tropiske korallrev og ulike former for kalksand hører også med i denne sonen.
Dypere ned, til 200 m (på kontinentalsokkelen), er avsetningene oftest finkornete, med skall av bunndyr som er mye større enn de terrigene sedimentpartiklene. Sterk strøm kan gi sand- eller skallgrusbunn, men de fleste sand- eller skallgrusavsetninger er egentlig tidligere strandavsetninger, dannet mens havet stod lavere enn nå. I varmt vann vil det ofte være mer skallmateriale og mer kalk i avsetningene. Der kaldt og næringsrikt dyphavsvann strømmer opp på kontinentalsokkelen (oppvelling), finnes det gjerne lite terrigent materiale, mens kjemisk avsetning av fosfater og kalk er vanlig.
På de store havdypene er det terrigene materialet meget finkornet, unntatt der hvor ras og slamstrømmer nedover kontinentalskråningen har ført med seg sand og andre grove partikler. Det organiske materialet er hovedsakelig rester av skall fra overflateplankton som har sunket ned på bunnen. Mens typen av avsetninger skifter raskt langs stranden og på sokkelen, er store deler av dyphavet dekket av meget ensartete sedimenter. Globigerinaslammet alene dekker 127 mill. km2. Andre viktige avsetningstyper er pteropodslam, diatomé- og radiolarieslam (med kiselskall) og den røde dyphavsleiren. Under ca. 5000 m dybde er trykket så stort at kalkskall løses, og her finnes bare kiselskall.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.