havnespy

Havnespykoloniene er gulhvite til svakt rødbrune og består av sekkeformede én millimeter store dyr med karakteristiske stjerneformede munnsifoner. Større kolonier har også et tydelig karakteristisk årenett og uregelmessige poreåpninger. De små dyrene danner store flak av kolonier og kan også omslutte tau, kjettinger og tarestilker.

Arten kan lett forveksles med brødsvamp, men denne har en svampaktig karakter når man tar i den, og den lukter krutt. Det gjør ikke havnespy. Visuelt fra overflaten kan også hvite flak av bakteriekolonier forveksles med arten.

Havnespy kan klone seg og dryppe ned på havbunnen fra skip og lektere for så å danne nye kolonier. Arten trives både på naturlig og kunstig substrat. De spiser små biologiske partikler og alger.

Spredningen kan også skje ved kjønnet formering der larvene sprutes ut i vannet, driver med strømmen og bunnslår etter noen timer eller dager. Gytingen foregår i april–desember og den må ha en vanntemperatur på 11–14 °C for å gyte. Det betyr at den ikke kan spre seg med larver i nord. Der den fraktes med skip og lektere spres den likevel ved hjelp av kloning.

I perioder med dårlige vekstforhold som lite mat eller kaldt vann, kan koloniene krympe og gå i et slags lite energikrevende dvalemodus til vekstforholdene igjen blir gode.

På Artsdatabankens Fremmedartsliste er havnespy oppført med status SE – Svært høy risiko.

Hovedproblemet med havnespy er at den vokser over andre arter og danner et tett teppe over bunnen som fortrenger lokale bunnlevende dyr eller kveler fastsittende dyr og alger. Den kan endre bunnfaunaen fullstendig og dermed påvirke hele økosystem der den vokser. I tillegg kan etablering av havnespy ha negative konsekvenser for marin næringsvirksomhet.

Under et toårig forskningsprosjekt i Engøysundet i Stavanger hadde den kolonien som vokste mest ellevedoblet størrelsen sin. Andre kolonier utvidet seg mindre, og noen som vokste på ustabilt substrat som tare og sand, forsvant helt.

Havnespy har et stort vekstpotensial under gode forhold, og i laboratorium har enkelte kolonier ellevedoblet seg i løpet av 14 dager.

Havnespy er hjemmehørende i Japan og har blitt spredd som blindpassasjer med internasjonal skipstrafikk over store deler av verden. Den har vært til stede i Europa i mange år, men i Norge ble den først oppdaget i Engøysundet ved Stavanger i oktober 2020.

Arten har blitt spredt over hele verden som påvekst på skip og lektere. Den er registrert i Canada, New Zealand, Alaska og på vestkysten av USA. I Europa er arten påvist i Nederland, Frankrike, Irland, Storbritannia og Sverige. I Norge er den siden 2020 påvist fra Egersund i sør til Florø i nord.

I Norge finner vi mest havnespy på 5–20 meters dyp, men i Canada er sjøpungen blitt funnet ned til 65 meters dyp. Den trenger en saltholdighet på over 20 psu («practical salinity unit»), noe som betyr at det er vanskelig for havnespy å etablere seg i brakkvann. Den vil derfor sannsynligvis holde seg under brakkvannslaget i fjordene.

Siden det er praktisk umulig å kartlegge og følge med på all havbunn, er det usannsynlig at havnespy kan utryddes helt fra norske farvann. Forskere mener imidlertid at det er mulig å bremse skadevirkningene på økosystemer og habitater hvis en setter inn målrettede tiltak. Det er også viktig med overvåkning og mer forskning for å vite hvordan en kan hindre videre spredning av arten og begrense skadene der den allerede har etablert seg.

• innførte arter
• invaderende arter
• Fremmedartslista