hoatzin

Hoatzinen regnes som eneste art i hoatzinfamilien (Opisthocomidae) og i ordenen hoatziner (Opisthocomiformes). Tidligere har hoatzinen vært regnet både som en hønsefugl og gjøkfugl.

Fuglen er noe større enn en kråke, og har lang hale. På hodet og nakken sitter en gulbrun topp av tynne, stive fjær. Kroppsfargene er mørkebrun og lyst brungul.

Hoatzinen er eneste nålevende fugleart hvor ungestadiet på hver vinge har to frie fingrer med hver sin klo. Dette er rester av de klobesatte, frie fingrene hos tidlige fugler som Archaeopteryx. Inntil ungene blir flygedyktige og klørne skrumper inn, brukes fingrene (sammen med føttene) som et effektivt klatreredskap. Dette er enestående hos nålevende fugler. Selv om noen få andre arter har rester av tilsvarende fingrer eller klør, har de ikke en slik funksjon som hos hoatzinen.

Reiret ligger oftest i en tett busk eller et tre over vann, og hvis ungene blir skremt, lar de seg falle ned i vannet, hvor de kan svømme under overflaten til de finner en nedhengende gren hvor de kan klatre opp og gjemme seg.

Hoatzin ernærer seg blant annet av blad fra giftige trær og busker. Deler av spiserøret er sterkt buktet, med en lommeformet utvidelse og fungerer som gjæringskar i likhet med formagen hos drøvtyggere. Spiserørets store volum medfører forsinket passasje av fôret som derfor blir utsatt for mikrobiell fordøyelse som hos drøvtyggere. Samtidig foregår det mikrobiell nedbrytning av mange giftige stoffer.

• fugler