kistestol

Kistestolen har form som en stol med fire ben, sete og rygg. Mellom benene er det satt inn vegger og bunn, slik at det dannes en liten kiste. Setet er hengslet og danner lokket. Mange kistestoler er utstyrt med lås. Ellers er det tydelig at kistestolenes form og dekorasjon endret seg etter de gjeldende stilretningene.

Den eldste stolen i Norge som vi har kunnskap om, ble funnet i Osebergskipet som ble satt i haug i 834. Stolen har hatt kasseform, og setet har etter alt å dømme vært et flettverk som kan ha tjent som underlag for en pute. Slike kassestoler var vanlige som kirkestoler og tronstoler i Europa i tidlig middelalder.

Fra tiden omkring 1200 stammer den praktfulle kistestolen fra gården Blakar i Lom. Den har på sidene felter med utskåret rankeornamentikk og kampscener. Stolen har korte ben under kisterommet. Det er tydelig at denne stolen har hatt et fotbrett.

Mye tyder på at kistestolene har vært spesielt populære i enkelte strøk av landet. Kjerneområdet ser ut til å ha vært i Møre og Romsdal og noen bygder lengst sør i Trøndelag.

Hanna Wille forteller omkring 1860 fra Rindal at enhver tjenestepike hadde en kistestol, hvor hun oppbevarte sine sysaker og andre personlige eiendeler. De mannlige tjenerne hadde en kistekrakk uten ryggstø.

• kombinasjonsmøbel
• sittemøbler

• Albert Steen: Stoler i Norge. Oslo 1975.
• Hanna Wille: Af en prestefamiljes krønike. Optegnelser og erindringer fra de gamle prestegaarde. Kristiania 1912.
• Stephan Tschudi Madsen og Carsten Hopstock: Stoler og stiler. Oslo 1955.
• Harry Fett: Bænk og stol i Norge. Kristiania, 1907.