Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Kjønnskromosomer.

Kjønnskromosomer. Individets kjønn kan bestemmes i befruktningsøyeblikket. Om spermien inneholder farens X-kromosom, får embryoet kjønnskromosomene XX og utvikles til en jente. Hvis den befruktende spermien i stedet bærer farens Y-kromosom, blir resultatet en gutt (XY).

Av /Store medisinske leksikon ※.

Kjønnskromosomene er kromosomer som bestemmer det biologiske kjønnet. Ulike arter har gjennom evolusjonen utviklet forskjellige kjønnskromosomer som kan være ordnet i ulike systemer og ha ulik funksjon. Antall kromosomer og hvilke gener som ligger på de ulike kromosomene varierer mellom arter. Nedenfor vil menneskets kjønnskromosomer bli omtalt.

Faktaboks

Uttale

-kromos'om

Også kjent som

allosom

Hos mennesker har kvinnen vanligvis to X-kromosomer i sitt kjønnskromosompar, mens mannen vanligvis har ett X-kromosom og ett Y-kromosom. X-kromosomet omtales ofte som det kvinnelige kjønnskromosomet og Y-kromosomet som det mannlige, selv om gener på X-kromosomet er nødvendige for begge kjønn og påvirker mange andre organer og funksjoner enn dem som er knyttet til kjønn og forplantning.

Hos kvinner er bare ett av de to X-kromosomene aktive. Hvilket av de to som er aktivt, varierer for hver celle i kroppen (se X-inaktivering). Det X-kromosomet som ikke er aktivt, trekker seg sammen og kalles et Barr-legeme eller kjønnskromatin.

Kromosomer som ikke er kjønnskromosomer kalles autosomer.

Antall kjønnskromosomer

Eggceller og sædceller har vanligvis halvparten så mange kromosomer (23) som kroppscellene, som har 23 par (46) kromosomer. Eggcellene inneholder da ett X-kromosom, mens den ene halvparten av sædcellene inneholder ett X-kromosom og den andre halvparten ett Y-kromosom, og ved sammensmeltingen av en eggcelle og en sædcelle kommer det ett X-kromosom fra eggcellen, mens det fra sædcellen enten kommer ett X- eller ett Y-kromosom. I det første tilfellet oppstår et kvinnelig individ (XX), i det andre et mannlig (XY). Sjansen er like stor for de to mulighetene.

Variasjon i antall kjønnskromosomer

Ved kjønnskromosomavvik avviker antall X- eller Y-kromosomer fra det vanlige, enten på grunn av endret antall i en egg- eller sædcelle, eller på grunn av en hendelse etter befruktningen. Når det er antallet av, og ikke strukturen til, kromosomene som er endret, kalles det et numerisk kromosomavvik, eller aneuploidi.

Numeriske kjønnskromosomavvik utgjør de vanligste kromosomavvikene hos mennesker. De forekommer ofte som genetiske mosaikktilstander der en del av kroppens celler har et avvikende antall kjønnskromosomer. De ulike kjønnskromosomvariantene kan gi ulike effekter, slik som økt eller redusert høydevekst eller andre fysiske kjennetegn i fosterlivet eller fra puberteten, som regel ufrivillig barnløshet, atferdsforstyrrelser eller lærevansker.

Også ved numeriske (tallmessige) kjønnskromosomavvik er det Y-kromosomet som bestemmer kjønnet. Det biologiske kjønnet er vanligvis utvetydig ved de numeriske kjønnskromosomavvikene X0, XXX, XXY eller XYY. De to førstnevnte er jenter og de to sistnevnte gutter. Det er heller ikke noe som tyder på at disse variantene påvirker opplevd kjønnsidentitet. I mange tilfeller oppdages kjønnskromosomavvik først når et par utredes for ufrivillig barnløshet, eller ved uteblitt menstruasjon hos jenter. Mange av kjønnskromosomavvikene foreligger som mosaikktilstander, der bare en andel av kroppens celler har avviket.

Kjønnskromosomavvik må ikke forveksles med forandringer i enkeltgener som kan påvirke utviklingen av kjønn og fruktbarhet. Gensekvensen påvirkes ikke av kromosomantallet.

Variasjon i oppbygning av kjønnskromosomer

Effekten av strukturelle forandringer, slik som translokasjoner i kjønnskromosomene, som kan oppstå etter brudd nær sagt hvor som helst i kromosomene, avhenger av hver enkelt forandring og kan gi ulike symptomer avhengig av hvilke gener som er påvirket og hvordan de er påvirket.

Gener på kjønnskromosomene

Den normale funksjonen til alle menneskers gener er ennå ikke beskrevet. Dette gjelder også genene på kjønnskromosomene.

X-kromosomet

X-kromosomet er størst av kjønnskromosomene. Den fullstendige rekkefølgen (sekvensen) av nukleotider på menneskets X-kromosom ble funnet først i 2020, hele 17 år etter at det humane genomprosjektet, HUGO, hadde presentert den foreløpige sekvensen. Sekvensen omfatter antakelig 750–800 identifiserte gener.

Verken menn eller kvinner kan leve uten X-kromosomet. Dette kromosomet medvirker til normal kjønnsutvikling hos kvinner, men også til utviklingen av mannens testikler og sædceller. Mange av genene på X-kromosomet påvirker også andre funksjoner enn kjønn.

I 2021 var 350 forskjellige X-bundne sykdommer kjent. Forandringer i gener på X kan gi alle typer sykdom, men uforholdsmessig mange tilfeller med psykisk utviklingshemning skyldes forandringer i gener på X-kromosomet, sammenliknet med andre genetiske årsaker til utviklingshemning. Gutter og menn som bare har ett X-kromosom er spesielt sårbare for å utvikle en X-bundet arvelig tilstand.

Y-kromosomet

Y-kromosomet er relativt lite og inneholder rundt 50 gener. Disse genene påvirker først og fremst mannlig kjønnsutvikling og fertilitet. Det var i 2021 kjent bare fem arvelige sykdommer som skyldtes forandringer av gener på Y (se kjønnsbundet arvegang).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Jørn Arild Hennum

Burde ikke denne artikkelen også ta med informasjon om de mange forskjellige variasjonene ut over XX/XY som er mulige?

skrev Benedicte Paus

Det er en god ide å gå gjennom artiklene som omfatter 1) kjønnskromosomer og 2) kjønnskromosomavvik på nytt. Spørsmålet er om artikkelen om 1) også skal inneholde 2). Artikler om Turners syndrom og Klinefelters syndrom bør nevne at det finnes svært mange ulike mosaikktilstander som kan resultere i disse diagnosene (feks kombinasjoner med XXY, XXXY, XXXXY ved Klinefelter, og mange ulike varianter som kan gi Turners syndrom. Var det dette du mente? Mvh, B. Paus

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg