Kjønnskromosomene er kromosomer som bestemmer det biologiske kjønnet. Ulike arter har gjennom evolusjonen utviklet forskjellige kjønnskromosomer som kan være ordnet i ulike systemer og ha ulik funksjon. Antall kromosomer og hvilke gener som ligger på de ulike kromosomene varierer mellom arter. Nedenfor vil menneskets kjønnskromosomer bli omtalt.
Faktaboks
- Uttale
-
-kromos'om
- Også kjent som
-
allosom
Hos mennesker har kvinnen vanligvis to X-kromosomer i sitt kjønnskromosompar, mens mannen vanligvis har ett X-kromosom og ett Y-kromosom. X-kromosomet omtales ofte som det kvinnelige kjønnskromosomet og Y-kromosomet som det mannlige, selv om gener på X-kromosomet er nødvendige for begge kjønn og påvirker mange andre organer og funksjoner enn dem som er knyttet til kjønn og forplantning.
Hos kvinner er bare ett av de to X-kromosomene aktive. Hvilket av de to som er aktivt, varierer for hver celle i kroppen (se X-inaktivering). Det X-kromosomet som ikke er aktivt, trekker seg sammen og kalles et Barr-legeme eller kjønnskromatin.
Kromosomer som ikke er kjønnskromosomer kalles autosomer.
Kommentarer (2)
skrev Jørn Arild Hennum
Burde ikke denne artikkelen også ta med informasjon om de mange forskjellige variasjonene ut over XX/XY som er mulige?
skrev Benedicte Paus
Det er en god ide å gå gjennom artiklene som omfatter 1) kjønnskromosomer og 2) kjønnskromosomavvik på nytt. Spørsmålet er om artikkelen om 1) også skal inneholde 2). Artikler om Turners syndrom og Klinefelters syndrom bør nevne at det finnes svært mange ulike mosaikktilstander som kan resultere i disse diagnosene (feks kombinasjoner med XXY, XXXY, XXXXY ved Klinefelter, og mange ulike varianter som kan gi Turners syndrom. Var det dette du mente? Mvh, B. Paus
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.