I Norge ser forurensningsmyndighetene på slammet som en ressurs som bør resirkuleres tilbake til jorden som jordforbedringsmiddel (gjødsel), da de fleste komponentene har sin opprinnelse i jordbruket.
For å holde de negative konsekvensene av å benytte slam i jordbruket til et minimum, kom det i 1995 nye krav til slambehandling og slammets innhold:
- Slammet skal hygieniseres, det vil si at alle smittestoffer skal være uskadeliggjort, noe som innebærer at slammet må utsettes for høy temperatur i en viss tid.
-
Tungmetallinnholdet reduseres ved å lokalisere og redusere tilførslene av tungmetaller i avløpsvannet. De norske kravene til innhold av tungmetaller i slam er blant de strengeste i verden.
- Slammet skal være stabilisert, det vil si at det ikke skal lukte unødig mye. Dette kan skje ved å inaktivere den biologiske aktiviteten i slammet ved å øke pH-verdien (ved kalkbehandling), ved å tørke slammet, eller ved å fjerne det lettest nedbrytbare organiske stoffet i slammet ved biologiske metoder: enten aerob (med oksygen) eller anaerob (uten oksygen), som er mest vanlig (se råtnetank). Ved anaerob stabilisering produseres energi i form av metangass.
Andre aktuelle metoder er kompostering (aerob), våtkompostering (aerob), kalkbehandling, termisk tørking eller langtidslagring (mer enn tre år).
Slammet avvannes mekanisk til et tørrstoffinnhold på 20–35 prosent for å få et mest mulig porøst materiale som er lett å spre på jordbruksarealer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.