kommunedelsutvalg

Den enkelte kommune bestemmer selv hvilke oppgaver kommunedelsutvalgene skal ivareta, men er begrenset av de mulighetene for delegering av beslutningsmyndighet som gis i sektorlovgivningen. I Kommunal- og moderniseringsdepartementets organisasjonsdatabase framkommer det at nesten alle kommuner med kommunedelsutvalg bruker disse som et høringsorgan for kommunestyret, hvor kommunedelsutvalget har rett til å uttale seg om saker som gjelder det geografiske området utvalget er gitt ansvar for. I tillegg er kommunedelsutvalg primært brukt som serviceorgan i norsk sammenheng.

Nærutvalgene i Drammen kommune er et eksempel på kommunedelsutvalg som i hovedsak er høringsorgan for kommunestyret. Men nærutvalgene fungerer også som en gjensidig informasjons- og kontaktarena mellom lokalmiljøet og de folkevalgte og er gitt en betydelig rolle å spille i lokalmiljøet. Bydelsutvalgene i Oslo er eksempel på delegasjon av et omfattende ansvar for offentlige tjenester. Som serviceorgan har bydelsutvalgene i Oslo eksempelvis ansvar for helse- og omsorgstjenestene (med unntak av sykehjemmene), barnehager, ungdomstiltak, samt lokale parker og nærmiljøanlegg. Men også i Oslo har bydelsutvalgene uttalerett og er høringsinstanser i saker som ikke er desentralisert, men hvor bydelene har særlige interesser. Dette gjelder spesielt reguleringssaker og plansaker der mange bydelsutvalg har opprettet egne politiske utvalg for bydelsutvikling.

Det var Oslo som først etablerte ordningen med bydelsutvalg i 1973. Begrunnelsen var at befolkningen i de enkelte delene av byen ville være bedre i stand til sikre de miljømessige, sosiale og kulturelle kvaliteter i nærområdene enn om slike saker helt og holdent var overlatt til byens sentrale politiske og administrative myndigheter.

I 1980-årene ble ulike typer av lokale utvalg innført i en del kommuner, men det var ikke før i 1992 at ordningen med kommunedelsutvalg ble hjemlet i kommuneloven. Også i dag finnes det i ulike typer av lokale utvalg i kommunene, som ikke er formalisert som kommunedelsutvalg.

I kommuneloven av 1992 ble det åpnet for direkte valg til kommunedelsutvalg, og ved kommunevalget 1995 var det for første gang direkte valg til fire bydelsutvalg i Oslo.

Etter kommunesammenslåinger er det i en del tilfeller etablert kommunedelsutvalg for å sikre at interessene i de sammenslåtte lokalområdene fortsatt blir ivaretatt. Det var tilfellet i Bodø kommune, etter sammenslåingen med Skjerstad i 2005. Her ble tidligere Skjerstad kommune til en kommunedel med eget kommunedelsutvalg. På samme måte ble det etablert kommunedelsutvalg etter kommunereformen 2017–2020 i en del av de kommunene som slo seg sammen. Det var for eksempel tilfellet i Drammen kommune, hvor det etter sammenslåingen med Nedre Eiker og Svelvik kommune ble opprettet nærutvalg i disse og kommunens øvrige bydeler.

Adgangen til å formalisere en ordning med kommunedelsutvalg er i begrenset grad benyttet av landets kommuner. Kommunal- og moderniseringsdepartementets organisasjonsdatabase viser at i 2021 hadde 13 kommuner opprettet kommunedelsutvalg med hjemmel i kommuneloven.

En studie foretatt av Norsk Institutt for By- og Regionforskning (NIBR, 2019) viste imidlertid at omlag 30 prosent av alle kommuner samarbeider med andre typer av lokale – og oftest frivillige – organisasjoner i forbindelse med planer og andre tiltak som berører vedkommende kommunedel. Oftest er det velforeninger som representerer kommunedelen i kontakten med kommunens administrative og politiske ledelse. Kommunal- og regionaldepartementets organisasjonsdatabase viser i tråd med dette at ulike typer samarbeid med frivillig sektor er relativt vanlig innen områdene kultur, fritid og idrett.

• kommunestyre
• bystyre
• lokaldemokrati

• L. Monkerud, S. Stokstad og M. Indset, Kommunedelsutvalget og andre geografisk begrensede utvalg i norske kommuner, NIBR-notat, 2019:102, Oslo Met.
• Kommunal- og regionaldepartementets organisasjonsdatabase, 2021.