Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

konsumprisindeks

Konsumprisindeksen (KPI) er en indeks som måler endringer i prisene på de varene og tjenestene husholdningene kjøper, sammenlignet med et basisår. Statistisk Sentralbyrå bruker 2015 som basisår.

Faktaboks

Uttale

konsumprisindeks

Den prosentvise endringen i konsumprisindeksen brukes ofte som et mål på inflasjon. KPI brukes også til å justere nivået på velferdsytelser og andre overføringer til husholdningene, samt sette et mål for lønnsutviklingen.

I praksis beregnes KPI ved å ta et vektet gjennomsnitt av prisene for et spesifikt utvalg, eller en «handlekurv», av varer og tjenester. Beregningen bygger på Laspeyres' formel, det vil si at indeksen beregnes med mengdene som vekter. De varene og tjenestene som er en viktig del av husholdningenes budsjett tillegges størst vekt.

KPI baseres på en slags gjennomsnittlig handlekurv, som reflekterer vanlige forbruksvaner. Dermed har handlekurven ulikt innhold i ulike land.

Konsumprisindeksen i Norge

I Norge har Statistisk Sentralbyrå beregnet KPI siden 1959. Før dette publiserte SSB en levekostnadsindeks basert på gjennomsnittelig forbruk i arbeiderfamilier fra byer og industristeder.

Harmonisert konsumprisindeks

For internasjonale sammenligninger utarbeides det også en harmonisert konsumprisindeks som rapporteres til EUs statistikkbyrå, Eurostat. Denne blir laget etter de samme kriterier i alle EU-land, på Island og i Norge.

Formålet er å kunne sammenligne prisutviklingen mellom land. Kravet til sammenlignbare konsumprisindekser ble etablert for EU-landene i Maastricht-traktaten fra 1991. Dette var en viktig del av forberedelsen til eurosamarbeidet. En rekke land, deriblant Norge, deltok i det internasjonale samarbeidet som resulterte i et konkret forslag om hvordan den harmoniserte konsumprisindeksen skulle beregnes.

Harmonisert konsumprisindeks (HKPI) ble først publisert i 1997. Rammeverket har senere blitt revidert. I 2005 ble delindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer endret slik at den utelukkende er basert på strekkodedata. Fra 2011 blir Nasjonalregnskapet brukt som kilde til vekting av ulike varegrupper. I 2016 ble klassifiseringen revidert og utvidet, til European Classification of Individual Consumption by Purpose (ECOICOP).

Kjerneinflasjon

Kjerneinflasjon kalles også «underliggende inflasjon». Det finnes ulike mål for denne som inkluderer eller ekskluderer ulike varegrupper.

  • KPI-JA er KPI justert for avgiftsendringer, som også påvirker de prisene husholdningene betaler.
  • KPI-JAE er KPI justert for avgiftsendringer, og utelater energivarer fra beregningene.

I Norge har pengepolitikken mål om at kjerneinflasjonen skal ligge på nær to prosent over tid. Dette etableres i en ny pengepolitisk forskrift utarbeidet av regjeringen 29. mars 2001, der det heter at «det i utgangspunktet ikke tas hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser».

Fra høsten 2021 økte prisveksten målt ved KPI-JAE i Norge, etter at den hadde ligget lavt i en lang periode. Denne prisveksten skyldes særlig sterk prisvekst i Europa, særlig drevet av høye priser på energi.

Konsumprindeksen i Norge siden 1930

(2015=100)

År

2023

KPI

129,6
2022 122,8
2021 116,1
2020 112,2
2019 110,8
2018 108,4
2017 105,5
2016 103,6
2015 100,0
2014 97,9
2013 95,9
2012 93,9
2011 93,3
2010 92,1
2009 89,9
2008 88,0
2007 84,8
2006 84,2
2005 82,3
2004 81,0
2003 80,7
2002 78,7
2001 77,7
2000 75,5
1999 73,2
1998 71,5
1997 69,9
1996 68,2
1995 67,3
1994 65,7
1993 64,8
1992 63,4
1991 61,9
1990 59,9
1989 57,5
1988 55,0
1987 51,6
1986 47,4
1985 44,2
1984 41,9
1983 39,4
1982 36,3
1981 32,6
1980 28,7
1979 25,9
1978 24,7
1977 22,9
1976 21,0
1975 19,2
1974 17,2
1973 15,7
1972 14,6
1971 13,7
1970 12,8
1969 11,6
1968 11,3
1967 10,9
1966 10,4
1965 10,1
1964 9,7
1963 9,2
1962 8,9
1961 8,5
1960 8,3
1959 8,3
1958 8,1
1957 7,7
1956 7,5
1955 7,2
1954 7,1
1953 6,9
1952 6,7
1951 6,2
1950 5,3
1949 5,1
1948 5,1
1947 5,1
1946 5,1
1945 4,9
1944 4,9
1943 4,8
1942 4,7
1941 4,4
1940 3,7
1939 3,2
1938 3,2
1937 3,1
1936 2,9
1935 2,8
1934 2,8
1933 2,7
1932 2,8
1931 2,8
1930 3,0
1929 3,1
1928 3,2
1927 3,5
1926 3,8
1925 4,5
1924 4,4
1923 4,0
1922 4,3
1921 5,1
1920 5,5
1919 4,8
1918 4,5
1917 3,2
1916 2,6
1915 2,1
1914 1,9
1913 1,9
1912 1,8
1911 1,7
1910 1,6
1909 1,6
1908 1,6
1907 1,6
1906 1,5
1905 1,5
1904 1,4
1903 1,5
1902 1,5
1901 1,6
1900 1,6
1899 1,5
1898 1,5
1897 1,4
1896 1,4
1895 1,4
1894 1,4
1893 1,4
1892 1,4
1891 1,4
1890 1,4
1889 1,4
1888 1,4
1887 1,3
1886 1,4
1885 1,4
1884 1,5
1883 1,5
1882 1,6
1881 1,6
1880 1,5
1879 1,4
1878 1,5
1877 1,7
1876 1,7
1875 1,7
1874 1,8
1873 1,7
1872 1,6
1871 1,4
1870 1,4
1869 1,4
1868 1,5
1867 1,5
1866 1,4
1865 1,4

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Vi mangler fagansvarlig for Monetær økonomi

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt