kortslutning

Årsaken til slike kortslutninger kan være mange. De vanligste er: isolasjonssvikt, feilaktig bruk av verktøy, løse konstruksjonsdeler eller andre fremmedlegemer som kommer inn mellom fasene, trær eller grener som faller ned over linjene, ledere som slår sammen når islast løsner, nedblåste linjer, store fugler som kommer mellom fasene, brytere som blir lagt inn mot en kortsluttet og jordet linje, samt linjebrudd, som ofte gir direkte metallisk forbindelse.

Den direkte forbindelsen opphører ofte hurtig, men den tenner vanligvis en lysbue (eksplosjonsartet) som vil brenne inntil et vern (sikringer eller effektbrytere) bryter kortslutningsstrømmen. Lysbuen har normalt meget lav motstand, mens temperaturen kan gå opp i mange tusen grader celsius.

Brannfaren ved en kortslutning består av både lysbuen og den oppvarming resten av kretsen blir utsatt for. Lysbuen kan gi store brann- og øyenskader (ultrafiolett lys), og fordampet metall kan skade lungene.

Brytere, ledninger og apparater må dimensjoneres slik at de tåler de påkjenningene som kortslutningsstrømmen er årsak til. Disse påkjenningene er først og fremst mekaniske og termiske. Videre må de effektbryterne og/eller sikringene som sitter i kretsen, greie å bryte de største kortslutningsstrømmene som forekommer på det stedet det gjelder.

• resistans