kursivere

Kursivere er å utheve deler av en tekst ved å sette den med kursiv, en hellende skrift med opphav i en egen humanistisk håndskrifttradisjon fra renessansen.

Uthevelse med kursiv skrift brukes når ett eller flere ord skal ha betoning eller ettertrykk. Det er også vanlig å kursivere sitater, navn, fremmedord samt diktstrofer i en prosatekst.

«Kursivere» er langt på vei blitt synonymt med å utheve. Andre måter å utheve på, er å bruke halvfet skrift. Bruk av halvfet til uthevelse bør begrenses til tilfeller der innholdet skal utheves, ikke uttrykket, for eksempel til nøkkelord man leter etter i en tekst.

Kursiv skrift egner seg godt til uthevelser i løpende tekst; den skiller seg godt ut fra den rette teksten (vanligvis antikva) under lesing, men glir likevel harmonisk inn i tekstflaten. Halvfet skrift vil stå ut av tekstflaten som svarte flekker, og egner derfor best som stikkord.

Når mindre deler av en kursiv tekst skal utheves, kan den settes med rett/normal skrift.

Skrivetegn som parentes, utropstegn, spørsmålstegn, kolon og liknende på slutten av en kursiv tekst skal stå med rett hvis kursivteksten er en del av en setning som ellers er i rett/normal skrift. Hvis kursivteksten er en hel setning, skal skrivetegnet være i kursiv.

Eksempel:

... men karakteristisk nok ikke bare etterprøver han [Darwin] Hubers observasjoner («Jeg åpnet fjorten tuer som tilhørte F. sanguinea (rovmaur) og fant noen få slaver i alle [...] I månedene juni og juli har jeg tre år på rad holdt øye med flere tuer i Surrey og Sussex i flere timer av gangen ...»), han studerer grader av slaveri ...

(Fra Dag O. Hessens forord til Charles Darwin: Om artenes opprinnelse, s XXII. Den ytre parentesen og anførselstegnet er rett fordi teksten på yttersiden er rett, mens den indre parentesen er kursiv fordi den står i en tekst som er i kursiv.)

Sperring bør ikke brukes som uthevelse i tekst; heller ikke versaler, som har andre innarbeidede funksjoner i tekst.