Lek er et sentralt tema i barnehagepedagogikk. Leken skal ha gode vilkår i barns hverdag i barnehage. Leken og lekens egenverdi er et vesentlig kjennetegn ved barns væremåter og uttrykksformer. Gjennom leken blir barn synliggjort som aktive deltakere og medskapere i hverdagslivet i barnehagen.
lek (i barnehagen)
Forskning på lek
Lek er et fenomen det er vanskelig å gi en klar og tydelig definisjon på. Hvordan vi forstår lek er ofte avhengig av sammenhengen der vurderingen gjøres.
Forskningen på lek deles gjerne inn i pedagogisk forskning på lek og mer allmenn lekforskning. Den pedagogiske forskningen har handlet om å vise hvordan leken kan være nyttig i pedagogisk arbeid med barn, som bidrag til barns læring, utvikling og danning.
Den mer allmenne lekforskningen fra historisk til etologisk forskning stiller ofte kritiske spørsmål ved at leken skal kunne gi noen bestemte utbytter i barns læring og utvikling. Denne forskningen er i større grad opptatt av det som kalles egenverdi ved leken. Den tar blant annet høyde for at barn og voksne ikke oppfatter lek på samme måte, og at barn er mest opptatt av spenningen og moro i leken.
Lekens egenverdi
Forståelsen av lek sies å være fenomenologisk i den forstand at det bare er den som leker som kan si at det den holder på med er lek eller ikke. Barn og voksne kategoriserer ikke alltid lek på samme måte. En og samme lek kan oppleves som uttrykk for glede og engasjement hos barn og som forstyrrende av voksne.
Gjennom å studere barns lek i barnehagen gir den kunnskap om barns utvikling, som språk og læring, men barn leker ikke nødvendigvis for å lære; de erfarer og lærer når de leker. Den barneinitierte leken er en form for lek som griper fatt i barnet, eller leker med barnet. Barna sier selv at de leker fordi det er morsomt og spennende, og hvor de også tester og utforsker egen og andres grenser. I den barneinitierte leken bygger barna opp og konstruerer kompliserte historier med felles fantasitemaer.
I 2013 uttrykte FN en bekymring for barns spontane lek og fremhevet lekens verdi som noe som gir barn velvære og glede.
Nyere forskning om lek
Mens lekens funksjon i barnehagen sto mer i fokus tidligere, har lekforskning over tid fått et tydeligere barneperspektiv. Barns lek studeres i sin sammenheng, som hvilket innhold og særlig hvilken betydning den kan ha for barna. Lek i barnehagen studeres igjen ut fra en rekke perspektiver, også hvilken betydning den har for barns trivsel og felleskap. Gjennom å studere den barneinitierte leken i barnehagen, gir den kunnskap om hvordan barna selv konstruerer eller skape seg selv i det sosiale felleskapet de er en del av. I leken lærer barn samspill, og å kunne samarbeide med andre barn som en forutsetning for at leken skal kunne fungere.
I barnehagen opplever barna i denne nyere lekforskningen at leken er preget av stor valgfrihet og at den gir dem et fellesskap. For barna glir lek og læring gjerne sammen, og pedagogene i barnehagen definerer ofte ikke om aktiviteten er lek eller læring. I den barneinitierte leken trekker barna fram friheten til å velge hva og hvordan de skal leke, i samspill med andre barn. Det er en form for lek som skaper og utvikler relasjonene mellom barna. Barna opplever å kunne bestemme over egen hverdag og å være inkludert i det sosiale fellesskapet med andre barn (Olsson 2024). Barnehagepersonalets betydning er i denne sammenhengen å skape muligheter for et frodig, lekende og samspillende barnehagemiljø (Danielsen Wolf 2020).
Lek i rammeplan for barnehage
Den første rammeplanen for barnehager i Norge som kom i 1995 var tydelig på barneperspektiv når det gjaldt lek. Rammeplanen ga klart uttrykk for at leken ikke kunne brukes som et middel for å nå bestemte mål. I dagens rammeplan for barnehagen er det en mer tvetydig stillingtaken til barns lek der både egenverdien og nytteverdien kommer til uttrykk.
Ulike fagområders tilnærming til lek
Ulike fagområder vektlegger og verdsetter forskjellige aspekt ved leken. Innenfor pedagogikk- og utdanningsområdet forstås leken ofte som et nyttig redskap som kan bidra til for eksempel læring og utvikling. Dette perspektivet har tradisjoner tilbake til blant annet den tyske pedagogen Friedrich Fröbel (1782–1852), som også kalles barnehagens far.
Friedrich Fröbel og lek
Fröbel beskrev lek som typisk for menneskelivet i sin helhet. Lek ble ikke avgrenset til barn, og ble ansett som den mest oppløftende av alle barndommens aktiviteter. Hans forestilling om omsorg for leken var knyttet til at leken kunne bidra til dannelsen og oppdragelsen av barn. Barn kunne under den riktige lekpleie (Spielpflege) ane livet og naturens sammenheng.
Fröbel beskrev leken som det fundamentale i barndommen, og som barnehagens vei til danning. Denne veien kunne ikke erstattes av skolens undervisning som var av annen art. I leken skulle pedagogikken være etterfølgende og barna alltid aktive, blant annet gjennom undersøkende og fantasifull skapende lek. Den etterfølgende lærer skulle ikke hindre Guds og naturens virksomhet. Barns frihet skulle ivaretas.
Fröbel så for seg at en rekke lekegaver kunne bidra til et lekent samspill mellom barn og voksne. Det lekne samspillet skulle bidra til at barn gjorde seg grunnleggende livserfaringer. Lekegavene var utviklet på bakgrunn av Fröbels observasjoner av hva barn selv fant det for godt å leke med, som for eksempel naturmaterialer. Lekegavene kunne være en ullball, en kule, en sylinder og en kube i tre, ulike treklosser med mer.
Andre perspektiver på lek har eksistert parallelt med det positive synet på lek. Franskmannen Charles Fourier (1772–1837) mente at leken hos barn er mindre oppløftende og mer destruktiv og ødeleggende. Han mente at barn som leker kan glemme regler og normer for hva som er god oppførsel. I slike øyeblikk kan leken oppfattes som noe som forstyrrer, selv om barn bare har søkt å ha det morsomt og underholde seg selv.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Burghardt, Gordon: Defining and recognizing play. I: Pellegrini A.D. (red), The Oxford Handbook of The development of play (s. 9–18). 2015.
- Frøbel, Friderich: Education of man. (1826). 2005.
- Johansson, Jan-Erik: Barnehagens opprinnelse og styring. 2020.
- Olsson, Maja Reinåmo: Lekende barnefellesskap: Barneperspektiver på lek i overgangen fra barnehage til skole. Doktoravhandling. NTNU. 2024.
- Sundsdal, Einar & Øksnes, Maria: Å være et ugagnmenneske! Barnehagefolk.no 2022.
- Sundsdal, Einar & Øksnes, Maria: The value of play in education. 2020.
- Sutton-Smith, Brian: The Ambiguity of Play. 1997.
- Wolf, Kristin Danielsen: Små barns lek og samspill. Universitetsforlaget. 2021.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.