molteplukking

Molteplukking er innhøsting av modne moltebær. Molter har særlig i tidligere tider hatt økonomisk betydning i deler av Nord-Norge, og derfor gjelder det ennå særregler for forekomster som er spesielt rikholdige. Den tidligere straffeloven av 1902 § 400 hadde en regel som forbeholdt molter på «moltebærland» grunneieren. Regelen ble videreført i friluftsloven av 1957 ved en lovrevisjon i 2011.

Lov om forbud mot plukking av moltekart fra 1970 forbød plukking av moltekart på grunn av skadene dette påførte planten. Dette ødela høsten de påfølgende år. Kartplukkingsloven ble opphevet i 2003 i forbindelse med en opprydding av lite brukte lover og enkeltbestemmelser. Trolig var vanskelighetene med å håndheve loven effektivt hovedårsaken til at loven ble opphevet.

Hovedregelen om bærplukking i friluftsloven § 5 er at enhver har rett til å plukke og ta med seg ville bær, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Fra dette utgangspunktet finnes flere unntak. I de tre nordligste fylkene Nordland, Troms og Finnmark har grunneieren adgang til å forby plukking på områder der molten har særlig økonomisk betydning, såkalt multebærland. I Finnmark har Finnmarksloven egne bestemmelser som har betydning for bærplukkingsretten. Kommunene innenfor de områdene som forvaltes av Finnmarkseiendommen kan gi innbyggere som har molteplukking som del av sitt næringsgrunnlag, særskilt rett til molteplukking for inntil 10 år om gangen.