neandertaler

Neandertalerne var jegere og samlere, og hadde faste boplasser over tid. Genetiske studier tyder på at de levde i forholdsvis små familiegrupper der kvinnene ble giftet inn fra andre grupper, mens mennene ble der de hadde vokst opp. Steinredskapene deres regnes til Moustérien-kulturen. Spesielt typiske redskaper er spydspisser og én-eggete skraper som muligens ble brukt til å bearbeide dyrehuder. Flere funn tyder på at de begravde sine døde.

Neandertalerne er kjent fra Europa og Midtøsten og så langt øst som det sørlige Sibir. Det er mulig at de nedstammer fra vesteuropeisk Homo heidelbergensis som allerede for 400 000 år siden hadde en del neandertalertrekk.

De siste neandertalerne finner vi i Sørvest-Europa for bare 30 000 år siden. Det er sannsynlig at inntrengningen av Homo sapiens østfra var en medvirkende faktor til at neandertalerne forsvant.

Kraniet var langstrakt og rundt i tversnitt og med forholdsvis lav panne. Hjernevolumet var på cirka 1500 kubikkcentimeter. Dette er litt større enn gjennomsnittet hos nålevende mennesker, men i forhold til kroppsvekt var det litt mindre enn hos oss. Pannelappene i hjernen ser ut til å ha vært litt mindre, mens bakhodelappene med synssenteret og lillehjernen var større.

Neandertalernes kropp var kortvokst, massiv og kraftig med stor knokkel- og muskelmasse. Den store muskelmassen forårsaket et næringsbehov som ikke kunne dekkes tilfredsstillende med småvilt og planter. Dermed var de foretrukne byttedyrene til dels veldig store: neshorn, urokse og bison, i tillegg til at de tok hjortedyr og alt annet de klarte å fange. Flere funn tyder på at de fra tid til annen var kannibaler.

Neandertalmennesket, Homo neanderthalensis, betraktes i dag som en egen art innen menneskeslekten.

• mennesket – opprinnelse og utvikling