Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

nedertysk

Faktaboks

Også kjent som

lavtysk, platt-tysk. Forkortes nty.

Språkkoder
nds (NDS)
ISO-639:3
nds
Det nedertyske språkområdet
Det nedertyske språkområdet
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Hansa-skipet Adler von Lübeck fra 1500-tallet
I hansatiden var nedertysk fellesspråk for store deler av Nord-Europa, og nedertysk har blant annet preget de skandinaviske språkene. Rundt 30–40 prosent av norske dagligord er av nedertysk opprinnelse.
Hansa-skipet Adler von Lübeck fra 1500-tallet
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Nedertysk er et språk som hører til den vestgermanske språkgruppen i den indoeuropeiske språkfamilien. Nedertysk, som også kalles lavtysk eller platt-tysk, er anerkjent regionalspråk i de nordlige delstatene i Tyskland. Nedertysk er ikke et normert skriftspråk, som høytysk, men en fellesbetegnelse for mange ulike dialekter.

I hansatiden var nedertysk fellesspråk for store deler av Nord-Europa, og nedertysk har blant annet preget de skandinaviske språkene. Rundt 30 prosent av norske dagligord er av nedertysk opprinnelse.

Også i det nedertyske språkområdet gjelder høytysk som standardspråk både skriftlig og muntlig. Men nedertysk har fra 1990-tallet opplevd en renessanse, og man går ut fra at cirka 2,5 millioner mennesker kan snakke nedertysk i dag, mens kanskje opp mot ni millioner forstår språket.

Navnet på språket

Språket har flere navn: nedertysk, lavtysk og platt-tysk. På høytysk kalles språket Plattdeutsch eller Niederdeutsch, på engelsk low german eller low saxon, og på nedertysk Nedderdüütsch og Plattdüütsch. ‘Neder’ og ‘lav’ her må forstås geografisk; det er språket som snakkes i lavlandet i nord (samme betydning av ‘neder’ som i Nederland), i motsetning til høytysk, som snakkes i høylandet i de sørlige delene av det tyske språkområdet. Platt har flere betydninger («flat, jevn, trivial») men i denne sammenhengen betyr det «rett fram» eller «tydelig». Platt-tysk var folkets språk, det språket mange syntes var forståelig, i motsetning til høytysk eller latin.

Geografisk utbredelse

Nedertyske dialekter snakkes i delstatene Brandenburg, Bremen, Hamburg, Mecklenburg-Vorpommern, Niedersachsen, Nordrhein-Westfalen, Sachsen-Anhalt, Schleswig-Holstein, i nordøstlige deler av Nederland og helt sør i Danmark.

Som følge av utvandring finnes det også nedertyske språkbrukere i enkelte områder i Russland, Nord-Amerika og Sør-Amerika.

Forskjeller mellom høytysk og nedertysk

Det opprinnelige geografiske skillet mellom nedertyske og høytyske dialekter er den såkalte Benratherlinjen, som går fra Düsseldorf-Benrath i vest via Kassel og Wittenberg til Berlin i øst.

Både nedertysk og høytysk hører sammen med nederlandsk, frisisk og engelsk til den vestgermanske språkgruppen i den indoeuropeiske språkfamilien. Språkgrensen mellom nedertyske, frisiske og nederlandske dialekter er flytende; det er vanskelig å sette nøyaktige skiller for hvor et språk eller en dialekt starter og slutter.

Den høytyske lydforskyvningen

Det viktigste språklige skillet mellom nedertysk og høytysk er at nedertysk ikke har gjennomgått den høytyske lydforskyvningen.

Med lydforskyvning menes at noen konsonanter og/eller vokaler i ord endrer seg. Som de fleste språklige endringer var dette en prosess som tok lang tid og utviklet seg i faser. Normalt dateres starten på den høytyske lydforskyvningen til 500-tallet og markerer overgangen fra urgermansk til gammelhøytysk. Nedertysk beholdt de urgermanske konsonantene p, t, k, som i de høytyske dialektene ble til pf/ff/f, tz/z/ss/ß/s, ch.

Eksempler på forskjeller mellom nedertysk og høytysk som følge av denne lydforskyvningen er:

  • maken – machen (k ble til ch)
  • plante – Pflanze (p ble til pf og t ble til z)
  • lopen – laufen (p ble til f)
  • water – wasser (t ble til ss)
  • foot – Fuß (t ble til ß)

Nederlandsk, engelsk og de skandinaviske språkene gjennomgikk heller ikke denne lydforskyvningen. Verbet å sove heter altså slapen på nederlandsk og nedertysk, sleep på engelsk; det utviklet seg til slappe av på norsk, men heter schlafen på høytysk.

Andre fellestrekk for nedertysk

Flere nedertyske dialekter har også andre fellestrekk som er ulike fra høytysk. Nedertyske dialekter kan ha forskjellig kjønn og flertallsformer på substantiv, de bruker forkortelsen 's for des, og enkel s der høytysk har sch. Et utdrag fra nettsiden til Bundesraat för Nedderdüütsch gir et inntrykk av språket:

«Millionen Minschen in Düütschland snackt Platt, un dat in acht Bundeslänner. De Bundesraat för Nedderdüütsch kümmert sik üm de ehr Interessen. He maakt Politik för Platt. In de Bundeslänner, bi'n Bund in Berlin un ok bi den Europaraat in Straßborg – överall passt de Bundesraat dorför op, dat de Regionalspraak Plattdüütsch to ehr Recht kummt. In den Bundesraat sitt twee Lüüd ut jeedeen Bundesland binnen, wo Minschen Platt snackt, dorto een vun de Plautdietschen.»

  • Minschen – Menschen (mennesker)
  • snackt – reden (snakker)
  • ehr – ihr, ihnen (deres, sin)
  • be – bei (hos)
  • un – und (og)
  • ok – auch ebenfalls (også)
  • överall – überall (over alt, i det store og hele)
  • dorför – dafür (for at)
  • Lüüd – Leute (her i betydningen representanter)
  • een – ein, man, jemand (man)

Språkets status historisk og i dag

I hansatiden fungerte nedertysk (middelnedertysk) som et universalspråk i Nord-Europa, men utover på 1600-tallet overtok høytysk mer og mer som skrift- og talespråk. Fra omkring 1850 oppstod imidlertid en fornyet litterær og vitenskapelig interesse for det nedertyske språket. Denne utviklinga må sees i sammenheng med en generell nasjonalromantisk oppfattelse av at folkespråket eller dialektene representerte den ekte folkesjela.

Både organisasjoner og enkeltpersoner arbeidet i denne tiden for å gi språket en bredere kulturell plattform. Forfattere som Klaus Groth, Fritz Reuter og John Brinckman skrev bøker på nedertysk dialekt. Nedertysk ble mer enn bare et kommunikasjonsmiddel, det ble også en motreaksjon mot modernisering og industrialisering.

Status som regionalt språk

Etter at den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk ble vedtatt i Europarådet i 1992, kan man snakke om en renessanse for nedertysk. Minoritetsspråkpakten har som mål å bevare og anerkjenne regional- og minoritetsspråk som en selvstendig del av den europeiske kulturarven. Tyskland forpliktet seg til avtalen i 1998, og delstatene Brandenburg, Bremen, Hamburg, Mecklenburg-Vorpommern, Niedersachsen, Nordrhein-Westfalen, Sachsen-Anhalt og Schleswig-Holstein underskrev avtalen.

I dag undervises det i nedertysk/platt-tysk på enkelte skoler i disse områdene, og på flere nordtyske universitet kan man studere nedertysk (Bremen, Flensburg, Greifswald, Magdeburg, Paderborn). Institutt for nedertysk språk anslår at rundt 2,5 millioner mennesker behersker nedertysk godt eller veldig godt. Dette utgjør om lag 15 prosent av befolkningen i Nord-Tyskland, og opp mot ni millioner forstår språket.

Samtidig er nedertysk på UNESCOs liste over truede språk (kategori 'vulnerable'). Grunnene til at nedertysk er i fare, er for det første at det geografiske kjerneområdet til språket avgrenser seg til de nordvestlige områdene, i grenseområdene til Nederland og langs kysten. Jo lenger øst man kommer, desto færre behersker språket. Særlig i nedertyske områder som tilhørte tidligere DDR er det få aktive språkbrukere. For det andre er det store generasjonsforskjeller. Mens cirka 60 prosent av 70-åringer behersker språket, er det om lag 20 prosent blant dem under 25 år som gjør det. I Mecklenburg-Vorpommern oppgir ingen under 25 år å beherske språket.

De fire delstatene Bremen, Hamburg, Niedersachsen og Schleswig-Holstein besluttet høsten 2017 å opprette et overregionalt senter for nedertysk (Länderzentrum für Niederdeutsch) i januar 2018.

Språkhistorien til nedertysk

Nedertysk bibel fra 1533
Dat Nye Testament
Nedertysk bibel fra 1533
Av /Bibelhaus Erlebnis Museum.
Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Språkhistorisk deles nedertysk inn i tre epoker. Den første epoken kalles gammelsaksisk (eller gammelnedertysk) og regnes fra 750 til 1150. Det viktigste litterære minnesmerket fra denne perioden er bibeleposet Heliand (Frelseren, cirka 830) som er bevart i to hovedhåndskrifter. Det er skrevet på stavrim og forteller historien om livet til Jesus.

Den middelnedertyske perioden varer fra 1150 til 1600. Middelnedertysk var språket til de hanseatiske kjøpmennene. Gjennom utviklingen av Hansaforbundet og den voksende handelsvirksomheten, særlig etter 1350, opplevde også språket en blomstringstid. Språkområdet ble i denne tiden utvidet ved kolonisering av opprinnelig slaviske områder øst for Elben, og samtidig skjedde det en befolkningsvekst i de nordtyske områdene. Middelnedertysk ble et overregionalt skriftspråk, og hadde blant annet sterk innflytelse på ordforrådet i de skandinaviske språkene. Det finnes en ganske omfattende middelnedertysk litteratur, i tillegg til bibeloversettinger og andre type tekster. En av de mest kjente er lovsamlingen Sachsenspiegel (cirka 1224–1231).

Etter reformasjonen ble nedertysk skriftspråk fortrengt av høytysk, og fra omkring midten av 1600-tallet eksisterte språket videre som forskjellige dialekter inntil det fikk en fornyet status som regionalspråk fra slutten av 1990-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hans Ulrich Schmid: Einführung in die deutsche Sprachgeschichte. Verlag J.B. Metzler. Stuttgart, Weimar 2009.
  • Peter von Polenz: Geschichte der deutschen Sprache. 10., völlig neu bearbeitete Auflage von Norbert Richard Wolf. Verlag Walter de Gruyter. Berlin, New York 2009.
  • Astrid Stedje: Deutsche Sprache gestern und heute. Einführung in Sprachgeschichte und Sprachkunde. 6. Auflage neu bearbeitet von Astrid Stedje und Heinz-Peter Prell. Wilhelm Fink Verlag. Paderborn 2007
  • Helge Sandøy: Lånte fjører eller bunad? Om importord i norsk. Cappelen akademisk forlag. Oslo 2000.
  • Ulf-Thomas Lesle: Identitätsprojekt Niederdeutsch. Die Definition von Sprache als Politikum.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Tysk

Cathrine Theodorsen
Førsteamanuensis, UiT – Norges arktiske universitet