nordpadde

Nordpadda er en klumpet padde med tørr hud dekket av mange vorter. Dette skiller den fra froskene som har glatt, fuktig hud. Totallengden for hannen er 53–78 millimeter. Hunnen er større, og kan bli 77–120 millimeter, iblant også mer.

Kroppen er nesten ensfarget lysebrun-gråbrun. Buken er skittenhvit. Øynene har en karakteristisk rødlig regnbuehinne (iris) med en oval vannrett pupill. I nakken har nordpadder to oppsvulmede, store kjertler, de såkalte parotidekjertlene, en på hver side. Disse produserer gift (bufotin).

Bakbeina er korte. Som en følge av dette, er paddene dårlig til å hoppe, men beveger seg i stedet kravlende på bakken. Hannens grove kallesignal kan neppe høres mer enn 150 meter. I tillegg har den også en klynkende lyd.

Arten er utbredt over store deler av Europa, Nord-Afrika og deler av Asia østover til Kina og Japan. I Norge finnes den i sørøstlige deler av landet nordover til Rendalen. Dessuten er den utbredt langs kysten av Sørlandet og Vestlandet til Midt-Norge. Langs kysten av Nordland opptrer den mer spredt, nord til Dønna. Den er også observert i Hamarøy. Innenfor utbredelsesområdet forekommer den på mange øyer.

Nordpadda forekommer fortrinnsvis i kystlandskap, tilknyttet kulturmark eller i lavereliggende skoger, også på forholdsvis tørre steder. Man kan også finne den i viker av større innsjøer, gjerne sammen med fisk. På grunn av giften den produserer, blir verken voksne eller rumpetroll spist av rovfisk. Froskerumpetroll blir derimot spist av fisk. Dermed blir paddenes næringskonkurrenter eliminert og de slipper konkurransen med de andre amfibiene.

Høydegrensen ligger cirka 1000 meter over havet. I yngledammen foretrekker den rik vegetasjon av for eksempel bukkeblad og takrør. Disse vannplantene er solide, og paddene vikler eggsnorene sine rundt dem. Arten kan også opptre i brakkvann og kan yngle i vann med inntil 6–7 promille salt.

Utenfor forplantningstiden kan den vandre betydelige avstander over land. En typisk nordpadde beveger seg gjerne 500–1000 meter fra dammen, men vandringer opptil 4 kilometer er også kjent. Om vinteren oppsøker den frostfrie steder på bakken, enten i naturlige eller i selvgravde hulrom under overflaten.

Kunnskapsgrunnlaget om nordpaddas bestandsutvikling er foreløpig dårlig, men arten er likevel oppført som livskraftig i den norske rødlista. I enkelte områder har den hatt en markert tilbakegang, for eksempel dokumentert på Hvaler i 1970–1980-årene. De viktigste truslene mot arten er habitatødeleggelse og forurensning i vann og på land, for eksempel sprøytemidler i landbruket.

I og med at nordpadda beveger seg så langsomt på land, blir et betydelig antall overkjørt på trafikkerte veger. Det er beregnet at kryssing av en veg med en bil som passerer i minuttet, kan drepe 80 prosent av paddene, derav uttrykket «paddeflat». Etablering av amfibietunneler under vegbanen kan redusere denne dødeligheten.

Nordpadda er mest aktiv om natta, og den kan med letthet fange byttedyr i mørket. Predatorer som prøver å spise padder blir forgiftet, og det er dokumentert alvorlig forgiftning hos både katter og hunder etter fortæring av padder. Giftsekretene i huden kan muligens også beskytte paddene mot infeksjoner.

I naturen lever de fleste nordpadder i 7–10 år. Rekordnoteringen i naturen er imidlertid 36 år, og det påstås at den kan leve 50 år i fangenskap.

Nordpadda endrer kosthold fra rumpetroll til voksen. Som rumpetroll er den algespiser, som voksen er den et rovdyr. Mikroskopiske alger i vannet filtreres av rumpetrollene. Når de små, nyforvandlede paddene går på land, spiser de mest midd og spretthaler. Etter hvert som de vokser, blir større insekter som maur og bladlus inkludert i kosten. Større ungdyr og voksne spiser gjerne edderkopper, teger, løpebiller og tusenbein. Arten spiser kun byttedyr som beveger seg.

Når hunnen nærmer seg yngledammen, blir hun gjerne møtt av hanner på land. En av dem klamrer seg da fast til ryggen hennes, og han blir båret på hunnens rygg fram til dammen. Ofte vil flere hanner strømme til og også prøve å få et grep rundt hunnen. Resultatet blir at en enkelt hunn kan bli dekket av et helt nøste av hanner. I vannet kan dette føre til at hunnen blir så tynget ned at hun ikke klarer å svømme til overflaten for å puste, og hun kan da drukne.

Hver hunn legger 1200–6800 egg, avhengig av hunnens størrelse. Eggene legges i form av to eggsnorer, en fra hver eggleder. Disse snorene kan være 1–5 meter lange og er som nylagte noen få millimeter tykke. I vannet sveller de til en tykkelse på 5–8 millimeter. Hver eggkjerne måler 1,4–2 millimeter i diameter. Eggsnorene vikles rundt solide plantestengler i vannet.

Rumpetrollene er helt svarte og måler 3–6 millimeter når de klekkes. Utpå sensommeren forvandles de og går på land. Da har de blitt 8–13 millimeter lange. Rumpetrollene svømmer gjerne samlet i tette stimer. Kjønnsmoden alder er minst 3 år for hanner, 4–5 år for hunner.

• padder
• ekte frosker
• amfibier
• amfibier og reptiler i Norge