orakelet i Delfi

Ifølge den homeriske hymne til Apollon, fra omkring 600 fvt., skulle Apollon ha kommet til orakelstedet fra sitt fødested Delos og erobret det ved å drepe slangen Python. Tidligere skulle oraklet først ha tilhørt enten jordgudinnen, Ge, siden rettferdighetens gudinne, Themis; det er også en tradisjon om at en spåkvinne, en sibylle, skulle ha holdt til her. Senere kilder snakker om gjeteren Koretas, som kom med buskapen sin til stedet og oppdaget at dyrene hans oppførte seg merkelig når de kom i nærheten av en bestemt sprekk i bakken; da han selv gikk dit bort, fikk han spådomsgave og grunnla orakelet. Begge fortellingene er senere forsøk på å forklare en virksomhet som antagelig går langt tilbake i forhistorisk tid.

I tillegg til Apollon ble Dionysos dyrket i helligdommen; han styrte den i vintermånedene når Apollon var bortreist hos hyperboreerne i nord og oraklet ikke fungerte, og man viste også hans grav her. Også Poseidon og Hestia hadde altere inne i templet, Hestias med en evig brennende, hellig ild.

Oraklet virket gjennom en prestinne, Pythia, som ble tilfeldig valgt blant modne kvinner av god familie i Delfi. På visse dager, normalt en hver måned, satt hun på en trefot inne i templet over et hull i bakken, kom i transe og ga Apollons orakelsvar til de som ville rådspørre ham. Som forberedelse hadde hun renset seg i kilden Kastalia utenfor helligdommen, drukket vann som rant gjennom templet fra kilden Kassotis og tygget blad fra et laurbærtre som vokste der inne, men det er utelukket at hun kunne bli påvirket av bedøvende dunster fra hullet under trefoten. De som hadde spørsmål satt i et avlukke inne i templet like ved henne og hørte hva hun sa, men prestene var også engasjert i å tolke svarene.

I kildene er det overlevert en del kompliserte og tvetydige orakelsvar på versemål, men det er helt usikkert om de er ekte. Hvis noen er det, må prestene ha formulert dem. Spørsmålene gjaldt som regel råd om alternative valg eller godkjennelse av beslutninger i konkrete situasjoner, ikke normalt som åpne spørsmål om hva som ville skje i fremtiden. Fra vanlige mennesker kunne spørsmålene være meget hverdagslige, ofte formet som alternativer slik at de kunne få enkle råd. Men også politikere og stater søkte råd hos oraklet før viktige beslutninger eller for å få godkjennelse for dem, og slik fikk oraklet både politisk og sosial innflytelse særlig i tidlig tid.

De som skulle grunnlegge nye kolonier pleide å dra til Delfi for å be om råd; det skjedde allerede i det 8. århundre fvt. og førte til at Apollon som regel ble hovedgud i disse kolonibyene. For politiske og sosiale reformer ville man gjerne ha Delfis råd og godkjennelse, og særlig for religiøse og moralske spørsmål ser det ut til at Delfi hadde stor innflytelse og bidro til å fjerne skikker som menneskeofring og blodhevn. På den måten kom oraklet til å spille en viktig rolle i utviklingen av gresk samfunnsliv og kultur særlig i det 7. og 6. århundre fvt., som var oraklets storhetstid. Da fikk det internasjonal anseelse, og ble særlig i det 6. århundre oppsøkt også av ikke-greske fyrster og stater og fikk rike gaver fra dem.

• Delfi
• orakel
• gresk mytologi
• Den greske antikken