Partrederi er en sjørettslig selskapsform, et selskap som har til formål å drive rederivirksomhet, og hvor medlemmene hefter ubegrenset og solidarisk for rederiets forpliktelser. Pro rata ansvar kan avtales, men en slik avtale må meldes til Foretaksregisteret for at den skal få virkning overfor tredjemann.
Reglene i lov om sjøfarten (sjøloven) av 24. juni 1994 kapittel 5 om partrederi svarer på de fleste punkter til de regler som gjelder for et ansvarlig selskap.
Et viktig særtrekk er at partrederiet skal ha en bestyrende reder; også et selskap kan velges til dette, men visse nasjonalitetskrav må tilfredsstilles. Den bestyrende reders stillingsfullmakt er nærmere fastlagt i loven. Blant annet kan bestyrende reder ansette, avskjedige og instruere skipsfører samt tegne rederiforsikring og kvittere for penger som innkommer.
Partrederne har stemmerett i forhold til sine andeler i rederiet, og vinning og tap deles i samme forhold. I motsetning til det som gjelder i ansvarlige selskaper, har en partreder rett til å avhende sin part i rederiet; ved salg til andre enn ektefelle eller nære slektninger har imidlertid medrederne innløsningsrett. Part i rederiet betyr her vedkommendes andel av rederiets eiendeler minus rederiets forpliktelser (nettopart). En partreder kan ikke uten samtlige medrederes samtykke disponere over, for eksempel pantsette, en tilsvarende andel av rederiets skip eller øvrige eiendeler.
Det var tidligere et særkjenne ved partrederiet at deltagerne bare heftet pro rata, i forhold til sine andeler i skipet, for rederiets forpliktelser. Partrederiet i denne form var den dominerende selskapstype i seilskipstidens rederinæring. Senere tapte den terreng. Lengst holdt den seg i fraktfarten på kysten og i fiske- og fangstnæringen, men i etterkrigstiden var den praktisk talt gått ut av bruk. Årsaken var blant annet den økende anvendelse av aksjeselskapsformen. Men skattemessige hensyn var også viktige. Interessenter som ønsket å drive skip sammen under personlig ansvar, valgte å vedta at ansvaret skulle være solidarisk; derved oppnådde de at hver interessent ble lignet særskilt og kunne føre sin del av driftstap og avskrivninger til fradrag. Disse selskaper, som gikk under navn av «ansvarlige sameier», «interessentskap» eller lignende, fikk også innpass når det gjaldt store skip, ofte slik at forskjellige skipsaksjeselskaper stod som solidarisk ansvarlige partnere. I 1972 tok lovgiveren konsekvensen av denne utviklingen. Den gamle betegnelse, partrederi, ble overført til den nye selskapstype som hadde vokst frem.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.