Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Statsraad Lehmkuhl
Statsraad Lehmkuhl er et norsk seilskip, som har Bergen som hjemmehavn og fremdeles er i aktiv bruk. Skipet er en tremastet stålbark på 1700 registertonn, og ble sjøsatt i Bremerhaven i Tyskland i 1914.

Seilskip er et skip som drives framover ved hjelp av seil og vindkraft.

Faktaboks

Etymologi
siste ledd av norrønt skip ‘stor båt’
Også kjent som

seilskute

Seilfartøy i forskjellige former har eksistert i rundt 3000–4000 år, men det var først med antikkens sivilisasjoner, og senmiddelalderens Europa og Asia, at større seilende fartøy, altså seilskip, ble utviklet. Seilskip har i store deler av historien spilt en sentral rolle i ulike samfunns økonomi, livsgrunnlag, utforskning, krigføring, kulturutveksling, teknologisk utvikling, global utvikling og samfunnet generelt.

Fra slutten av 1800-tallet ble seilskip gradvis erstattet med dampskip, men flere seilskip eksisterer fremdeles som skoleskip, rekreasjonsskip og museumsskip, også i Norge.

Seilskip og seilbåt

Forskjellen mellom seilskip og seilbåter skilles ikke av en klar definisjon. Eksempelvis ble vikingenes langbåter kalt vikingskip, men det finnes seilbåter som er større enn vikingskip, uten at de blir kalt for skip av den grunn. En kombinasjon av bruksområde, størrelse, riggføring, skrogkonstruksjon og annet utgjør ofte en samlet definisjon av begrepet. I tillegg brukes uttrykket seilskute om både større og mindre seilfartøy, og det kan ofte fungere som en overlappende betydning mellom seilbåt og seilskip.

I norsk sammenheng kan riggføringen være et godt utgangspunkt for om noe skal forstås som et seilskip. Noe større skuter med en viss mengde råseil, eksempelvis barker eller skonnertbarker, var blant de største fartøyene i seilskutetiden. Barkrigg med tre master var i hele seilskutetiden den vanligste på mellomstore skip, som også utgjorde tyngden av den norske handelsflåten.

Egenskaper

I likhet med seilbåter er et seilskip grovt delt inn i fire deler: Skrog, stående rigg, løpende rigg og seil.

I motsetning til seilbåter vil som regel alle dimensjonene til et seilskip være mye større – og i likhet med motorskip av en viss størrelse, vil også seilskip være mer komplekse å både konstruere og manøvrere. På grunn av størrelsen kan seilskip blant annet holde relativt høye hastigheter på 15–20 knop, noe som henger sammen med skroglengden. Den store mengden energi som er i bevegelse når seilskip går, gjør at skrog og rigg utsettes for relativt store krefter.

Seilskip konstrueres ut fra hva de skal gjøre, hvor de skal gå, og i tillegg hvilken del av verden de konstrueres i. Ulike regioner har ulike byggetradisjoner som ofte er tilpasset de forholdene som er gjeldende der de bygges.

Skrog

Skroget er alltid fundamentert på en kjøl, uavhengig av byggemateriale og byggestil ellers. Fra kjølen eller kjølplatene reises forstevn og akterstevn, spantene, og deretter ulike avstivere som går på langs og tvers av skrogets lengderetning. Det er sjelden konstruert smale og dype finnekjøler eller liknende. Skipet får derimot stabilitet av sin dypgang og egenvekt. Historisk har treverk dominert som byggemateriale, men etter 1880-årene ble stål den nye normalen i stort sett alle deler av verden – bortsett fra polarskuter, som av tekniske grunner fortsatt måtte bygges i tre.

Stående rigg

Seilskip

Tredelt («fullrigget») mast med stående rigg. – På en fokkemast er benevnelsene (F. = forre): 1) F. undermast. 2) F. mersestang. 3) F. bramstang (øvre halvdel, røylstang). 4) F. mersesaling (med mers). 5) F. bramsaling. 6–7) Eselhoder. 8) Fokkevant. 9) Merse- og brampyttingvant. 10) F. stengevant. 11) F. bramvant (kan ha vevlinger). 12) F. stengebarduner (to til hver side). 13) F. brambarduner. 14) F. røylbarduner. 15) Fokkestang (dobbelt). 16) F. stengestang (dobbelt). 17) F. bramstang. 18) F. røylstang. 19) F. kaltopp.

Av /Store norske leksikon ※.

Den stående riggen består av mastene og alt som er med på å holde mastene på plass og forsterke dem. Dette innebærer blant annet vantene som går fra masten og ned mot røstjernene som er festet i skroget, for å styrke riggen mot sideveis krefter. Stagene støtter masten i skipets lengderetning og kan i tillegg bære egne stagseil. Vant og stag kan være av tauverk eller vaier. Et seilskip kan ha alt fra én til syv master, men det normale vil ofte være mellom to og fire master. Et typisk tremastet seilskip vil fra forstevn til akterstevn ha mastene: Fokkemast, stormast og mesanmast. På skip med flere master vil navn som kryssmast, jiggermast, gaffelmast, kuttermast, papegøyemast og snaumast brukes med noe variasjon.

Oppbygningen til den stående riggen er også definerende for hvilken type seilskip som bygges. Først og fremst kan dette deles opp i riggtyper med seilføring langs skipets lengderetning, eller på tvers av skipets lengderetning. Ofte føres en kombinasjon av disse to. Skip med sneiseil, altså langsgående seilføring, kan være slupper, galeaser eller jakter. Disse vil fungere best med en viss type værforhold, blant annet seiler de godt på kryss (opp mot vinden). Skip med råseil, seilføring på tvers av skipet, kan være historiske vikingskip eller store fullriggere, og gjør seg godt til unnavindsseiling. Store seilskip har tradisjonelt fulgt naturen i deres rutevalg. Dette innebar å følge passatvindene over havet, slik at vinden alltid kom aktenfra. I slike tilfeller er råseil å foretrekke.

Det er vanlig å konstruere rigger med en kombinasjon av snei- og råseil. Dette er typisk for barker, brigger og skonnerter. Selv om fullriggere kun har råseil, fører også disse langsgående seil, som er festet på stagene til mastene, og kalles stagseil.

Løpende rigg og seil

Seilskip

Rigg og seil på en bark (F.(f.) = forre; St.(st.) = store). 1) Fokkemast. 2) Stormast. 3) Mesanmast. 4) Baugspryd. 5) Klyverbom. 6) Dolfin (martingal). 7) Vaterstag. 8) Klyverstag. 9–11) Fokkerøst, storrøst, mesanrøst. – Skværseil på fokkemasten: 12) Fokk. 13) F. stomp (f. undre mersseil). 14) F. mersseil. 15) F. bramseil. 16) F. røyl. – På stormasten: 17) Storseil. 18) St. stomp (st. undre mersseil). 19–21) St. mersseil, st. bramseil, st.røyl. – Seil på mesanmasten: 22) Mesan. 23) Gaffel-toppseil. – Stagseil: 24) Jager. 25) Klyver. 26) F. stenge-stagseil. 27) St. stengestagseil. 28–30) St. mellom-, st. bram- og st. røyl-stagseil. 31–33) Mesan-stagseil, mesan-stenge-stagseil, mesan-bram-stagseil. 34–35) Mesan-bom og -gaffel. 36) Kaltopp.

Av /Store norske leksikon ※.
Seilskip

Underseil med løpende rigg. 1) Bukgordinger. 2) Nokkgordinger. 3) Gitauer. 4) Revtaljer. 5) Skjøt. 6) Hals. 7) Topplenter. – 1, 2, 3 og 4 fortsetter med klappløper til dekks.

Av /Store norske leksikon ※.
Seilskip

Mers med rigg og underrå. 1) Topp undermast. 2) Fot mersestang. 3) Langsalinger, to stk. 4) Tverrsalinger, tre stk. 5) Bæreknær for 3 («kjakabein»). 6) Underrå (fokkerå, storrå). 7) Rakke, med «svanehals». 8) Hanger (fast dreierep). 9) Taljerep, med jomfruer til stengevantet.

Av /Store norske leksikon ※.

Tauverk som løper er den delen av seilriggen som er i bevegelse og har med selve seilingen å gjøre. Dette innebærer alle skjøter, fall, rær, taljer, blokker og annet som kan fires, heises, trekkes og justeres for å endre på seilenes form, størrelse og vinkel mot vinden. Ut fra størrelsen og riggtypen, vil den løpende riggende være den delen av et seilskip som krever mest ressurser på dekk. For å håndtere seilene må den løpende riggen justeres kontinuerlig, og normalt må flere titalls mennesker jobbe sammen med å hale eller fire i fall, skjøter og annet for å få til dette på en effektiv måte.

Seilene kan være laget av ulike materialer, der blant annet bomull, hamp, lin, kevlar, ull og polyester er blant det vanligste. Større seilskip er mer utsatt for at seilene revner, siden flere av disse skipstypene ikke legger seg over til siden i sterke vindkast, slik som mindre seilbåter gjerne er konstruert for å gjøre. Dette innebærer at riktig mengde seilareal er essensielt for en trygg seilas. Mange seilskip har også et sett med godværsseil, som er eldre og slitt seilduk som fint kan føres når vindbelastningen er lav og det ikke er fare for at seilene ryker eller revner. I dårlig vær føres de nyere og sterkere seilene.

Seilskipskonstruksjon

Bygging av en seilskute sysselsetter et stort antall mennesker med ulik kompetanse. Inndelingen er lik hovedseksjonene av et seilskip. Seilmakere står for produksjon av seilduk som er tilpasset fartøyet og riggen. Riggen er derimot bygget av riggere, som er en egen spesialisering. Disse planlegger og konstruerer riggen ved typiske takkelloft, som regel i nærheten av seilloftene. Tauverket gjøres gjerne klart ved takkelloftet, men også av egne repslagere som arbeidet på reperbaner, spesialisert innenfor kun dette. Selve skipet er planlagt konstruert av en erfaren skipsbygger ved verftet. Fra 1900-tallet var denne delen av arbeidet i stor grad overlatt til ingeniører. Før dette var hovedkonstruksjonen av et seilskip stort sett basert på erfaringer fra tidligere skip og kjennskap til hva som fungerte og ikke fungerte til sjøs. Etter hvert som teknologien utviklet seg, ble flere og flere fagpersoner involvert i konstruksjonen av ei skute. På denne måten kunne skutebygging ofte skape egne landsbyer og områder der hele den lokale økonomien var basert på seilskipsbygging.

Seilskipstyper

Variasjonen i seilskipstyper på verdensbasis, gjør det vanskelig å kartlegge enhver type som eksisterer. For eksempel kan polarskuter defineres som en viss type seilskip, samtidig som de defineres som typiske skonnerter, barker og liknende. Fregatter var og er også en type krigsskip, men var også fullriggere i seilskutetiden. Fra et kulturelt ståsted er det også stor variasjon mellom den vestlige og østlige seilskipstradisjonen opp gjennom historien. Størrelsesmessig er det heller ingen klare grenser for når et seilfartøy går fra å være seilbåt til seilskip. Historisk relevans kan også tilføre betegnelsen seilskip om enkelte fartøy, som med dagens syn ville vært en seilbåt. Variasjonen mellom to typer seilskip kan være svært liten, men bruksområdet og egenskapene skiller dem likevel fra hverandre.

Type seilskip Opphav
Bark Europa
Barkentin Europa
Bilander Nederland
Birlinn Skottland
Boita India
Brigg Storbritannia
Brigantine/Skonnertbrigg Nordsjøen
Busse Nordsjøen
Karavell Spania/Portugal
Karakk Middelhavet
Klipper Storbritannia
Kogg/kogge Skagerrak
Hansakogg Nordsjøen
Dhow Arabiahavet
Langskip/vikingskip Skandinavia
Dromon Østromerriket
Felucca Middelhavet/Nilen
Brannskip Kina
Fløyt Nederland
Fløyte Nederland
Galeas Norden
Galeass Middelhavet
Gallion Spania
Galei Romerriket
Galiot/galeotta Nederland
Djunke Kina
Karv Russland
Knarr Norden
Lorcha Kina/Portugal
Manovar England
Pinass Europa
Trirem Hellas
Skonnert Nederland
Kutter Europa
Slupp/sjalupp Nederland
Fullrigger Europa
Snau Nederland
Trabaccolo Adriaterhavet
Sjebek Middelhavet
Jakt Nederland
Fore-and-aft-skonnert/slettopperskonnert USA
Skonnertskip Nederland
Skonnertbark Nederland
Jekt Norge
Pink Nederland
Polacca Middelhavet
Seilskip

Forskjellige typer seilskip og rigger som var mest brukt i Nord-Europa.

Store norske leksikon ※.

Historie

Skipper Johansen med mannskap i Stillehavet
Den norske økonomien har gjennom historien vært liten og internasjonal. Seilskuter var en sentral del av den norske økonomien i lang tid. Kaptein Karl Johan Hansen fører her en norsk seilskute rundt Kapp Horn, sannsynligvis med frukt i lasterommet.
Av /Bergens sjøfartsmuseum.
Lisens: CC BY SA 2.0

Seilskipets historie kan føres tilbake til oldtidens Kina, øyværingenes bruk av trimaraner i Stillehavet, og den tidlige sivilisasjonshistorien rundt Persiagulfen og Middelhavet. Det er spesielt med Kina, antikkens Hellas og europeisk kolonialisme at store seilende skip konstrueres. Konkret er seilskip sterkt knyttet til seilskutetiden, som følger den europeiske ekspansjonsfasen fra senmiddelalderen og fram til nyere tid.

Historisk sett har tilblivelsen av seilskip i et gitt samfunn alltid foregått i en økonomisk vekstfase. Årsaken til dette er at skipsbygging er ressurskrevende i alle ledd, og behovet for kompetanse og investeringskapital er høyt. I middelhavsområdet ble handelsskip konstruert for å frakte varer mellom den arabiske verden og Sør-Europa, både under antikken og i senmiddelalderen. Samtidig var det også under europeisk senmiddelalder at skip i økende grad ble bygget for lange seilas, delvis beregnet for å utforske verden. Men lenge før dette er det også beretninger om seilskip på ekspedisjoner til arktiske og antarktiske strøk, utført av romerne og de gamle grekerne.

Blant de mest kjente ekspedisjonsseilskipene fra senmiddelalderen er Christofer Columbus' Santa Maria, som innledet den europeiske koloniseringen av Amerika, og senere Mayflower som fraktet de engelske pilegrimene til Nord-Amerika. I løpet av 1600- og 1700-tallet bygget land som Danmark, England, Frankrike og Nederland seilskip til bruk i sine handelsimperier, slavehandel og utforsking av verden.

Etter seilskutetidens oppblomstring på 1400- og 1500-tallet, var den europeiske handelsflåten stadig økende i tonnasje og antall seilskip. Samtidig var den militære flåten, eller orlogsflåten, under utvikling. Krigsskip som tidligere kun fraktet fotsoldater over hav for å invadere områder, ble utstyrt med kanondekk og en egen kommando. Dette førte til framveksten av den første moderne flåten av krigsskip som førte krig på havet. Disse utviklet seg senere til linjeskip, slagskip og til slutt den nyere flåten med krigsskip som finnes i dag.

På 1700- og 1800-tallet var seilskip i utstrakt bruk blant de fleste utviklede land både kommersielt og militært. For de store sjøfarende nasjonene som Storbritannia, Nederland, Spania, Portugal og Frankrike var seilskipene en sentral del av både kolonimakten, men også teknologiske nyvinninger. Blant annet ble presise urverk, kronometer, til som et resultat av seilskipenes behov for å vite en nøyaktig lengdegrad.

På 1800-tallet ble seilskipene både større, men samtidig også mer spesialiserte. Et eksempel på dette er klippere, hvis eneste mål var å nå raskt fram til neste havn med te, post, personer eller krydder. Polarskuter var også en spesialisering der Storbritannia, Norge, USA, Frankrike og andre land gledelig konkurrerte om å utforske og erobre polområdene. Seilskip i denne tjenesten var som regel å sammenlikne med romferger i nyere tid, der den nyeste teknologien og den beste kompetansen var grunnlaget for en vellykket ekspedisjon i Arktis eller Antarktis. Blant de mest kjente seilskipene fra denne perioden er Erebus og Terror fra Sir John Franklins ekspedisjon, Discovery, Terra Nova, og Endurance fra Scott og Shackletons ekspedisjoner, og Fram fra Nansens og Amundsens ekspedisjoner.

Samtidig med polarskutene i siste halvdel av 1800-tallet, var også seilskipets storhetstid over mot slutten av 1800-tallet. I denne perioden ble seilskip gradvis erstattet med dampskip, og etter første verdenskrig var seilskip å regne som utdatert teknologi. Treverk og seilduk var erstattet med stål, damp og senere dieselmaskiner.

Seilskip i dag

Lehmkuhlen med rev i seilene
Statsraad Lehmkuhl var og er kjent for sine atlanterhavstokt til østkysten av USA.
Av /The U.S. National Archives.
Lisens: CC BY SA 2.0

På tross av overgangen til damp og stål i første halvdel av 1900-tallet, har seilskip eksistert som skole- rekreasjons- og museumsskip fram til nåtid. Flere seilskip har riktig nok skrog og rigg bygget av stål og metaller, men holder på den tradisjonelle måten å navigere over havet på. Flere tallship-regattaer avholdes hvert år, der kjente seilskip fra ulike nasjoner deltar fast. I Norge og andre land fungerer en del seilskip som skoleskip og kadettskip for elever og krigsskolestudenter. I tillegg kommer de skipene som driftes på ren kommersiell basis. I norsk sammenheng er det vanligvis snakk om Norges tre hvite damer, som er Statsraad Lehmkuhl, Sørlandet og Christian Radich.

Cruise og tokt med seilskip har til stadighet vært populært i nyere tid, og det finnes leverandører som tilbyr moderne cruise-seilas med seilskip som skal ligne på klippere. Det mest kjente rederiet blant disse er Star Clippers. Innenfor denne næringen finnes også historiens største seilskip på nærmere 9000 bruttotonn: Golden Horizon.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg