Valg av materiale er et kompromiss mellom slitesterkhet, egenskaper og kostnader. Et dyrt syntetisk seil koster mer, gir vanligvis fartøyet bedre framdrift, men varer ikke like lenge som andre mer tradisjonelle og billigere varianter. De rimelige variantene vil derimot ikke kunne konkurrere på seilegenskaper. I all hovedsak handler også seilproduksjon om å velge riktige materialer, og riktig produksjonsmetode for å få de ønskede egenskapene.
I tradisjonell sammenheng er en seilduk vevd, som vil si at den består av varp og veft, som er henholdsvis langsgående og tversgående tråder i tekstilet. Det meste kan i grunn fungere som en seilduk, så lenge det kan manipulere vindens kraft, men historisk har seilmakere brukt hamp, lin, nesler, bomull, ull og andre tekstilfibre.
Fra 1900-tallet og opp mot nyere tid ble bruken av syntetiske duker mer alminnelig. Dette innebar også en ny teknikk der seilet lamineres i stedet for tradisjonell veving. Blant materialene som ble utviklet på 1900-tallet er nylon, polyetylen og andre polyamider, kevlar, krystallfiber og flere.
En seilmaker er fagpersonen som kan lage et seil, og arbeider på et typisk seilloft. Når et seil skal produseres finnes det en rekke kombinasjoner av materiale og tilvirkningsmetode for å skape et godt tilpasset seil til et gitt bruk.
Den historiske utformingen var veving av hele duker fra naturfibre, eller sammenlapping av flere ulike stykker med duk, slik noen tilårskomne skip gjerne førte. Større seil bestod gjerne av ulike seksjoner med duk som var sydd sammen. Denne seksjoneringen er det som senere har utviklet seg til panelseil i dag; som er flere paneler med seilduk fra topp-, akter-, eller sidelikene på seilet. En videreutvikling av denne teknikken er radialseilene. Disse sys sammen av emner som går fra hjørnene og diagonalt mot senter av seilet.
En nyere metode for produksjon er å støpe seilet, eller bygge det opp av laminat. Dette baserer seg først på en type armeringsnetting som kjerne i duken, og disse virker da som de konvensjonelle trådfibrene i vevd duk. Over denne nettingen, ofte kalt scrim, lamineres et syntetisk esterfiber. Et laminat fjerner typisk en del av problematikken med strekk i seilene som en kan oppleve i vevde varianter. De støpte seilene kan ligne på laminatseilene, men seilmakeren har større frihet i hvordan nettingen, eller fibrene, skal legges før seilet støpes.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.