Røyl er i alminnelighet det øverste råseilet, også kalt skværseil, på seilskip. De aller største seilskipene kan imidlertid føre skyseil og månerekker over røylen.
Den delen av en mast, egentlig kalt stang, som fører røylen, kalles for røylstangen. Hele inndelingen fra dekk og oppover er: Undermast, mersestang, bramstang, og til sist røylstang. På større seilfartøy kunne undermasten og mersestangen være én hel mastelengde av jern, mens bramstangen og røylstangen var av tre.
Uttrykket røyl gir opphav til en rekke sammensetninger som har med røylen å gjøre. For eksempel er røylråen den rå som røylen føres fra. Røylskjøtet er det skjøtet som brukes for å hale røylen ned med. Et slikt skjøte har en forholdsvis lang vei ned til dekk. Det føres først over røylråen, som i sin tur går gjennom en blokk ned mot merset, videre til en talje fra merset og ned til dekk. På dekk er skjøtet festet og plassert ved siden av bramskjøtene.
Ellers får de andre riggdelene i røylen også navn etter denne, slik som røylgitau, røylbraser, røylgording, eller røylskjøtsbarm.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.