pengespill

For spilleautomater går 8 prosent av fortjenesten til gode formål (frivillige organisasjoner som Røde Kors, Kreftforeningen, Norges Skiforbund med flere). For Norsk Tippings spill går overskuddet til idrett og kultur, og for Norsk Rikstotos spill går overskuddet til å styrke hestesport, hestehold og norsk hesteavl. Det finnes rundt 125 bingoer i Norge som spiller til inntekt for i underkant av 3000 lag og foreninger.

Pengespillmarkedet reguleres av pengespilloven. Loven regulerer både private og statlige pengespill.

1. januar 2001 ble det innført 18-årsgrense for å spille på spilleautomater. I 2004 ble det også innført 18-årsgrense på Norsk Tippings oddsspill. Internasjonalt har det vært 18-årsgrense på pengespill i mange år. Det er ingen aldersgrense for å spille på lotto, skrapelodd og bingo.

Følgende spill er ifølge norsk lov ikke tillatt i Norge: Kasino, rulett, alle former for pyramidespill og såkalte lykkekjeder.

Spill på Internett er ikke lovlig i Norge, men Norsk Tipping, Norsk Rikstoto og Norske Spill, som er en sammenslutning av ni humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner, har fått tillatelse til å teste ut spill på Internett.

Gjennom det meste av 1900-tallet hadde de fleste nordmenn en negativ holdning til pengespill, antakelig basert på negative erfaringer med at folk spilte seg fra gård og grunn og familier dermed mistet både bolig og inntekstmuligheter. I 1913 ble pengelotteriet introdusert. Hestespill ble innført i 1927, drevet frem av Bondepartiet for å støtte hesteavl og landbruk. I slutten av 1930-årene fikk humanitære organisasjoner som Røde Kors tillatelse til å sette opp spilleautomater. Norsk Tipping ble etablert i 1948, og de første bingohallene kom i 1960-årene.

Spillmarkedet holdt seg stabilt frem til 1980- og 1990-årene. De store endringene kom dels med moderniseringen av spillene og dels med en ny holdning om at pengespill kunne være en enkel måte å skaffe penger til gode formål på. Spillene endret seg, nye spill ble introdusert samtidig som aldersgrensen forsvant og begrensningene på premiestørrelsene ble opphevet.

I 1990-årene skjedde det en eksplosjon i spilleautomatmarkedet. Spilleautomater hadde vært forbeholdt organisasjoner som Røde Kors og Redningsskøytene, men i 1995 fikk alle «samfunnsnyttige organisasjoner» tillatelse til å få inntekter fra spilleautomater. Antall automater økte dramatisk. I 1997 var antallet automater oppe i 25 000. Det var lite kontroll med og bevissthet om de negative konsekvensene av dette spillet. Flere private aktører kom inn på markedet og vokste seg store på kort tid.

Parallelt med liberaliseringen fra myndighetenes side endret automatene seg fra å være manuelle spill der man kunne spille for mynter, til avanserte spill der man kunne putte på femhundrekronersedler. Fra 1990 til 1999 ble omsetningen femtidoblet. Til tross for økende fokus på spillets negative konsekvenser, opprettelse av Lotteritilsynet i 2001 og gjeninnføring av aldersgrense på de spillene som regnes som farligst, økte omsetningen på spill. Sikre tall fra før 2000 finnes ikke, men omsetningen – på spilleautomater alene – økte fra ca. 7 milliarder i 1999 til nærmere 23 milliarder i 2003.

I 2004 la Lotteritilsynet fram en handlingsplan for å øke kunnskapsgrunnlaget om pengespill og pengespillproblemer, for at færre skal utvikle et pengespillproblem, og at omfanget av skader forårsaket av pengespillproblemer skal reduseres.

• Norsk Tipping
• pengespilloven
• lotteri

• Lovdata: Pengespilloven