personlig pronomen

Personlig pronomen er ord som kan stå i stedet for et substantiv eller navn. For eksempel kan man si han eller ham i stedet for Ola, eller vi i stedet for broren min og jeg. Personlige pronomen i norsk defineres ut ifra kjønn (genus) og tall (numerus).

Norsk har i utgangspunktet tre kjønn, hankjønn, hunkjønn og intetkjønn, og to tall, entall og flertall. I tillegg er den ikke-binære entallsformen hen et pronomen som også kan brukes når kjønn er uklart eller tvetydig.

I motsetning til substantiv har personlige pronomener også kasusbøying. Dermed vil Eva kunne erstattes med hun i setning 1 og henne i setning 2:

1. Eva har besøkt meg.
2. Jeg har besøkt Eva.

Eva er subjekt i den første setningen og objekt i den andre. Omvendt ser man at meg i den første setningen er objekt, og jeg i den andre setningen er subjekt. Dermed har alle personlige pronomener to former. Flere av objektformene, spesielt ham, er fraværende i mange dialekter, og ham har siden 1938 vært likestilt med han i bokmål.

I de norske skriftspråkene er bøyningsformene for personlige pronomen slik:

Subjektsformene i bokmål er jeg, du, han, hun, hen, det, vi, dere, de. Subjektsformene i nynorsk er eg, du, han, ho, hen, den, det, vi, me, de, dokker, dei.

Objektsformene i bokmål er meg, deg, han/ham, henne, hen, det, oss, dere, dem. Objektsformene i nynorsk er meg, deg, han, ho, hen, den, det, oss, dykk, dokker, dei.